Iran har bygget opp en betydelig marinestyrke med avanserte ubåter, hurtigbåter og strategiske baser. Nå peker eksperter på at Teheran kan bruke flåten til å true amerikanske interesser i Persiabukta og Indiahavet.
Iran har i flere tiår bygget opp en marinestyrke med ubåter, fregatter og hurtigbåter, plassert ved nøkkelbaser fra Det kaspiske hav til Omanbukta. Etter USAs nylige angrep mot iranske mål, stiller mange spørsmålet: Vil Iran svare til sjøs?
Foreløpig har ikke den iranske marinen hatt en synlig rolle i konflikten med Israel. Men ifølge Euronews har landet både kapasitet og motivasjon til å bruke marinen til å hevde seg i Persiabukta, Hormuzstredet og Indiahavet.
To flåter, ett mål
Iran har to separate marinestyrker: den regulære marinen og Revolusjonsgardens sjøstyrker. Den regulære marinen (IRIN) har over 18 500 mannskaper og mer enn 100 fartøy, inkludert mellom 19 og 27 ubåter. Den patruljerer både Persiabukta og Det kaspiske hav, og beskytter oljeinstallasjoner, havner og handelsruter.
Ifølge Global Firepower rangeres Irans marine som nummer 37 av 145 på verdensbasis – lavere enn stormaktene, men høyt nok til å dominere i regionen.
Les også: Kynisk spill: Kinas diplomatiske sjonglering mellom Iran og Israel 🔒
Flåten omfatter destroyere som Zulfiqar, Sahand og Zagros, samt britisk- og iranskproduserte fregatter. Mest omtalt er ubåtflåten, med tre russiskbygde Tareq-ubåter, to Fatih-ubåter og opptil 23 små Ghadir-ubåter som opererer i grunt vann. Teheran har også ambisjoner om å utvikle atomubåter, men sanksjoner og teknologiske hindringer har stanset dette.
Revolusjonsgarden satser på fart og overraskelse
Revolusjonsgardens marine (IRGCN) opererer hurtigbåter og fører en asymmetrisk strategi med minelegging, angrepsdroner og overfallsangrep. Flåten består blant annet av Houdong-båter og Peykaap II, og har ingen store skip eller ubåter, men stor mobilitet og kapasitet til hurtige operasjoner.
Basene er spredt over hele landet. Bandar Abbas er hovedbasen i sør, mens Jask, Chabahar og Abu Musa har strategisk betydning i Hormuzstredet og Indiahavet. Flere av basene huser også missilforsvar og spesialstyrker.
Oppgraderinger og maktprojeksjon
I 2024 fikk marinen levert 2640 nye rakett- og dronesystemer. Samtidig gjennomførte Iran vellykkede prøver med krysserraketter fra ubåter, noe som ifølge Euronews viser et skifte mot offensiv evne.
I 2023 sendte Iran et marinefartøy gjennom Magellanstredet for første gang – en ekspedisjon på over 63 000 kilometer med destroyeren Dana og støtteskipet Makran. Dette ble av eksperter tolket som et klart signal om Irans ambisjon om global rekkevidde.
Trump 2.0 og Iran: Ligger en militærkonfrontasjon i kortene? 🔒
