Irans utenriksminister sier landet ikke lenger anriker uran etter bombeangrep på nøkkelanleggene. Samtidig understreker regjeringen at retten til fredelig atomteknologi står fast.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi sier landet ikke lenger anriker uran etter at USA og Israel bombet flere av Irans viktigste atomsteder i juni, melder Jakarta Globe.
– Det finnes ingen skjult anrikning i Iran. Alle våre anlegg står under tilsyn av Det internasjonale atomenergibyrået, sa Araghchi.
– Det foregår ingen anrikning nå fordi anleggene våre er blitt angrepet.
Angrepene skal ha truffet anleggene i Fordo, Isfahan og Natanz. Satellittbilder viser ifølge Associated Press at Iran ikke har gjort større reparasjonsarbeid på stedene etter bombeangrepene.
Holder fast ved retten til atomteknologi
Araghchi gjentok at Iran fortsatt mener landet har en umistelig rett til fredelig atomteknologi, inkludert anrikning.
– Irans rett til anrikning er ubestridelig. Vi vil fortsette å bruke denne retten, og vi håper det internasjonale samfunnet forstår det. Vi kommer aldri til å gi den opp.
Han kritiserte samtidig USA for det han beskrev som manglende vilje til reelle forhandlinger.
– Det vi har sett fra amerikanerne så langt, er et forsøk på å diktere krav som er overdrevne. Det finnes ingen mulighet for dialog på slike premisser.
Les også: Iran i krig 🔒
Frykt for nye angrep
Mohammad Eslami, leder for Irans atomenergiorganisasjon, sa på samme møte at landet blir truet dersom det forsøker å inspisere de bombede anleggene.
– Hver dag blir vi fortalt at hvis vi rører noe, vil vi bli angrepet, sa Eslami.
Iran hadde før angrepene anriket uran opp til 60 prosent, et kort steg unna nivået som kan brukes i atomvåpen. Teheran hevder programmet er fredelig, mens vestlige land og IAEA mener Iran tidligere hadde et organisert våpenprogram.
Strengere press fra Vesten
Europeiske land presset i september gjennom et forslag om å gjeninnføre FN-sanksjoner. IAEAs styre møtes denne uken og kan stemme over en ny resolusjon mot Iran for manglende samarbeid.
På konferansen der Araghchi og Eslami deltok, la iranske analytikere skylden for krigen i juni på Israel og Vesten. Flere av innleggene hevdet at Irans svar under krigen var «forsvarlig» og «rettmessig».
Samtidig står landet overfor store utfordringer hjemme. Økonomisk press og misnøye i befolkningen gjør det politisk krevende for myndighetene å heve bensinprisene eller håndheve landets hijab-lov strengere – begge temaer som tidligere har utløst store protester.
Når avskrekking ikke lenger avskrekker: Irans strategiske blindgate overfor Israel 🔒
