Den internasjonale straffedomstolen i Haag er under sterkt press etter arrestordrene mot Russlands president Vladimir Putin og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Kortversjonen
- Den internasjonale straffedomstolen opplever massivt press og sanksjoner fra USA etter arrestordrene mot Vladimir Putin og Benjamin Netanyahu.
- Flere medlemsland har trosset domstolen og nektet å pågripe ettersøkte ledere under offisielle besøk.
- Amerikanske sanksjoner har skapt alvorlige praktiske problemer for domstolens daglige drift og datasystemer.
- Sjefanklager Karim Khan ble nylig avsatt etter beskyldninger om seksuelle overgrep, noe som ytterligere svekker domstolens omdømme.
USA har innført sanksjoner mot sentrale domstolstopper, mens medlemsland har unnlatt å pågripe Putin og stilt spørsmål ved om de vil håndheve arrestordren mot Netanyahu, skriver Wall Street Journal.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble opprettet i 1998 for å styrke internasjonal rettsforfølgelse av de alvorligste overgrepene. Da domstolen utstedte arrestordrer mot Putin og Netanyahu, ble avgjørelsen hyllet av menneskerettsgrupper som et forsøk på å holde ledere i mektige land ansvarlige.
Men sakene har også ført ICC inn i en geopolitisk konflikt som nå truer domstolens videre eksistens, skriver The Wall Street Journal. USA under president Donald Trump har lovet å avvikle ICC og har innført en rekke sanksjoner mot ansatte i domstolen.
Denne måneden sanksjonerte USA ICCs president Tomoko Akane og Abdoulaye Seye, den senegalesiske juristen som leder domstolens etterforskning av Israel. Utenriksminister Marco Rubio har begrunnet kampanjen med at ICC forsøker å utøve myndighet over borgere i land som ikke har godtatt domstolens jurisdiksjon eller sluttet seg til Roma-vedtektene.
Russland, USA, Kina, India og Israel er ikke medlemmer av ICC. Domstolen har likevel etterforsket påståtte krigsforbrytelser begått av blant andre amerikanske styrker og CIA i Afghanistan, russiske myndigheter i Ukraina og israelske styrker på Gazastripen.
Arrestordrer blir ikke håndhevet
Putin har siden arrestordren besøkt ICC-medlemmene Mongolia og Tadsjikistan uten å bli pågrepet. Begge landene avslo anmodninger fra domstolen om å arrestere ham. Ifølge avisen har også europeiske land uttrykt tvil om de ville håndheve arrestordren dersom Netanyahu besøkte dem.
Les også: Mellom stormaktene: Mongolias voksende rolle i Nordøst-Asia 🔒
ICC-dommere har slått fast at medlemslandenes plikt til å håndheve arrestordrer etter Roma-vedtektene går foran immuniteten statsoverhoder kan ha etter andre avtaler. Mongolia og Tadsjikistan står samtidig i et avhengighetsforhold til Russland, som leverer nesten alt raffinerte drivstoff til begge land og 13 prosent av Mongolias elektrisitet.
Ungarn tok imot Netanyahu i fjor uten å etterkomme ICCs anmodning om arrestasjon, samtidig som landet varslet uttrekning fra Roma-vedtektene. Den nyvalgte ungarske regjeringen sa i år at landet likevel vil forbli medlem av domstolen.
Svekket drift og troverdighet
Amerikansk press har også bidratt til at Venezuela og Tsjad har varslet at de trekker seg fra Roma-vedtektene. Sanksjonene har dessuten komplisert den daglige driften. Av frykt for at Microsoft skulle avslutte samarbeidet, har ICC ifølge tjenestepersoner byttet ut Microsoft Office med et tysk åpen kildekode-system som har hemmet arbeidet.
Domstolens omdømme er også svekket av anklager om seksuelle overgrep mot sjefanklager Karim Khan. Khan er anklaget for å ha presset en av sine medarbeidere til sex ved flere anledninger over mange måneder. Etter mer enn 18 måneder med etterforskning og debatt stemte medlemslandene forrige måned for å avsette ham.
ICC har i løpet av 24 år dømt ni personer for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og fem for mindre lovbrudd, blant annet vitnepåvirkning. Alle de domfelte var fra afrikanske land. Kritikere peker på at flere profilerte saker har falt sammen eller blitt trukket fordi bevisene var svake eller vitner ikke kunne beskyttes.
John Bellinger, tidligere juridisk rådgiver i USAs utenriksdepartement under George W. Bush, mener ICC gjorde en feil ved å reise sak mot israelske tjenestepersoner, ettersom Israel har et velfungerende og uavhengig rettsvesen. Samtidig mener han at USA burde foreslått reformer fremfor å kreve domstolen avviklet.
