Frankrikes anerkjennelse av Palestina utløste ikke bare debatt i Europa – den sendte også stille bølger gjennom den engelskspråklige verden og avdekket en mer subtil form for innflytelse.
Etter Frankrikes beslutning fulgte flere vestlige land raskt etter – særlig de innflytelsesrike engelskspråklige nasjonene, med unntak av USA. I løpet av få dager kunngjorde Storbritannia, Canada og Australia at de ville gjøre det samme. Hvorfor valgte de å følge Paris’ linje, og hva sier denne rekkefølgen av hendelser om Frankrikes myke makt blant de engelskspråklige landene i Vesten?
For å belyse hva dette avslører om forholdet mellom Canada og Frankrike – og om den bredere engelskspråklige verden – snakket vi med statsviteren Justin Massie fra Québec. Massie er professor og leder for Institutt for statsvitenskap ved Université du Québec à Montréal, samt Han er også meddirektør for Network for Strategic Analysis og meddirektør for det franskspråklige strategiske magasinet Le Rubicon.Han kjenner temaet bedre enn de fleste – doktoravhandlingen hans, Francosphère, handlet om Frankrikes innflytelse på Canada.
– Etter Frankrikes anerkjennelse av Palestina så det ut til å oppstå en kjedereaksjon. Så snart Frankrike tok sin beslutning, fulgte store engelskspråklige land – Storbritannia, Canada og Australia – etter. Jeg snakket nylig med professors Julian Spencer-Churchill, som hevdet at Frankrike spiller en uforholdsmessig stor rolle i å forme Canadas politiske kultur. Er du enig i det, og hvordan passer det inn i det større bildet av den engelskspråklige verden?
Les også: Canadas storstrategi: Mellom Washington og Europa 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
