Økonomi er ikke noen mystisk vitenskap! Det er varskoet fra Didier Marrec i hans siste bok, der han viser at økonomi bygger på enkle og lett forståelige prinsipper som alle kan fatte, slik at vi lettere kan forstå de store økonomiske sammenhengene.
I boken «Comment prospèrent les peuples» (norsk oversettelse: Hvordan folket oppnår velstand) viser Didier Marrec at økonomi, langt fra å være utilgjengelig eller forbeholdt et fåtall, bygger på grunnleggende og overraskende enkle begreper. Han vil belyse disse allmenngyldige prinsippene og utforske deres uunngåelige følger, slik de har vist seg gjennom historien.
Ifølge ham handler det å forstå økonomi først og fremst om å vende tilbake til det viktigste: De produktive mekanismene, arbeidsdelingen og lavere priser. I dette intervjuet går han inn på disse grunntankene, sine observasjoner og hvilke erfaringer vi kan trekke for dagens samfunn.
Marrec har blitt intervjuet av Paulin de Rosny i Revue Conflits.
– Før vi snakker om boken, kan dere fortelle om deres bakgrunn og hva som motiverte deg til å skrive den?
– Bakgrunnen min er ganske uvanlig, og det har kanskje gitt meg et særegent blikk på økonomiske spørsmål. Jeg startet med naturvitenskapelige studier ved Jussieu, men byttet raskt retning. Jeg reiste mye og jobbet i ulike bransjer, særlig innen reiselivsnæringen.
– Da enkelte markeder stengte på grunn av valutarestriksjoner, måtte jeg starte helt på nytt. Jeg ble selger, noe som lærte meg verdien av innsats og utholdenhet. Det gikk godt, og jeg klatret raskt i gradene, helt opp til stillinger som salgsdirektør hos Panasonic og senere hos Yamaha. Etter hvert etablerte jeg min egen bedrift. Disse erfaringene ga meg et svært konkret innblikk i hvordan økonomiske systemer fungerer i praksis.
– Men så stilte jeg meg et grunnleggende spørsmål: «Hvordan henger egentlig alt dette sammen?» Jeg ville forstå de underliggende mekanismene i økonomien. Det førte til mange år med studier: Jeg leste filosofene fra 1700-tallet, deretter de greske tenkerne som inspirerte dem, og selvfølgelig en rekke moderne økonomer. Denne prosessen tok rundt ti år, og da jeg var ferdig, følte jeg behov for å samle disse tankene i en bok.
– Boken deres blander altså teoretisk refleksjon med en jordnær tilnærming. Hvordan er verket bygd opp, og hva er hovedidéene?
– Ja, boken balanserer teori og praksis. Jeg ønsket at den skulle være både klar, tilgjengelig og grundig. Strukturen følger en historisk linje, for å forstå økonomi må vi se på hvordan det hele startet. Jeg begynte med å undersøke hvordan mennesker, fra historiens morgen, har forsøkt å bedre levevilkårene sine gjennom arbeid. Dette ledet meg til å identifisere et gjennomgående prinsipp: arbeidsdelingen.
Les også: Gruvedrift: Drivkraften bak den økonomiske transformasjonen i Elfenbenskysten
– Arbeidsdelingen er kjernen i boken. Dette er et grunnleggende begrep, både filosofisk og økonomisk, først klart formulert av Adam Smith på 1700-tallet. Smith viste at ved å dele opp arbeidsoppgavene, øker vi både effektivitet og produktivitet. Han bygde videre på idéer som går helt tilbake til Descartes, som snakket om å dele opp intellektuelt arbeid for å forstå verden. Smith overførte denne metoden til den økonomiske produksjonen.
– Prinsippet om arbeidsdeling gjelder ikke bare ulike yrker eller oppgaver, men også selve gjennomføringen av arbeidet, valg av verktøy og, med den teknologiske utviklingen, også bruk av maskiner. Dette er grunnlaget for menneskelig organisering, som over tid er blitt finjustert til en drivkraft for velstand. Det fascinerende er at dette prinsippet er så allment at det går igjen på tvers av epoker og fagfelt.
– Du fremhever maskinenes betydning i økonomien.
– Maskinene er avgjørende i det jeg kaller den produktive økonomien. Fra de aller første enkle oppfinnelsene til dagens kunstige intelligens har maskiner stadig endret måten vi produserer og forbruker. Adam Smith la allerede vekt på maskinenes viktighet, sammen med menneskelig arbeidskraft, for å øke produktiviteten. Etter den industrielle revolusjon har deres betydning bare vokst.
– I dag er ikke maskiner bare redskaper, de endrer selve arbeidslivet. Kunstig intelligens er for eksempel en ytterliggående form for arbeidsdeling: den analyserer informasjon, gjør kompliserte beregninger og gir resultater svært raskt. Dette kan virke som et markant skifte, men er i bunn og grunn en naturlig fortsettelse av spesialisering og automatisering.
– Det er viktig å presisere at maskinene ikke erstatter mennesker. De endrer bare hva vi jobber med, og frigjør oss fra ensformige oppgaver slik at vi kan bruke kreftene på mer krevende og skapende arbeid. Slik har det alltid vært: hver teknologiske omveltning skaper nye yrker, selv om noen gamle blir borte.
– Du tar også opp statens rolle. Hva er ditt syn på dette, som ofte er kontroversielt?
– Dette er et viktig tema, og her bør det settes klare grenser. Jeg ser på meg selv som liberal, noe som betyr at jeg mener markedet best fordeler ressursene. Men det betyr ikke at staten er unyttig. Den er nødvendig for å sikre lover, beskytte grunnleggende rettigheter og yte viktige offentlige tjenester.
– Når staten derimot styrer økonomien direkte, går det som oftest dårlig. Statlige bedrifter mangler gjerne smidighet og evne til å tilpasse seg endringer. Markedet, med sin «usynlige hånd», er langt bedre egnet til å få tilbud og etterspørsel til å balansere.
– Jeg forstår at markedet av og til kan virke hardt. Å legge ned en ulønnsom jernbanestrekning kan virke urettferdig, men det er nødvendig for å bruke ressursene på bedre formål. Her kan staten spille en rolle, ikke ved å overta for markedet, men ved å dempe sosiale belastninger og sørge for at velstanden blir fordelt mer rettferdig.
– Du understreker betydningen av produktivitet og lavere priser. Hvorfor er disse to så viktige for velstand?
– Produktivitet er selve kjernen i økonomien. Den forteller hvor mye vi klarer å lage ut fra de ressursene vi har. Når produktiviteten øker, synker kostnadene, og lavere kostnader presser prisene nedover.
– For å forstå utviklingen mot velstand i samfunnet over tid, bør vi ikke ensidig se på lønn, men på det samlede produksjonsnivået. Ved å øke produktiviteten gjennom arbeidsdeling og maskinbruk, kan vi produsere mer med mindre innsats, noe som reduserer kostnadene. Gjennom århundrer har vi sett at prisene på alle varer og tjenester som drar nytte av tekniske framskritt, stadig synker. Dermed, uansett inntekt, kan folk kjøpe mer for pengene. Dette er selve kjernen i begrepet kjøpekraft.
Les også: Økonom advarer: Økte statelige utgifter truer Vestens industrielle fremtid 🔒
– Et godt eksempel er teknologien, som mobiltelefoner og datamaskiner: prisene synker stadig, selv om de blir bedre og mer avanserte. Dette er et historisk fenomen med store ringvirkninger, og boken min går grundig inn på dette.
– Kan økonomifaget forutsi fremtiden?
– Hayeks teori om spontan orden viser at markedet ordner seg selv på best mulig måte, men at det er umulig å ha full oversikt over alle forutsetningene.
– Tilsvarende viser kaosteorien at ørsmå endringer kan gi store utslag. Når vi bruker denne innsikten på økonomien, innser vi at nøyaktige spådommer er svært krevende. Økonomiske systemer er sammensatte, og hver enkelt avgjørelse kan gi uventede følger.
– Dette betyr ikke at vi famler helt i blinde. De grunnleggende trekkene, som arbeidsdeling og produktivitet, gir oss fortsatt sikre holdepunkter. Men vi må godta at økonomien er et levende system, der usikkerhet hører naturlig med.
– Du kritiserer debatten om kapitalisme. Hvorfor mener dere at dette begrepet er misforstått?
– Ordet «kapitalisme» brukes ofte ideologisk, og det skaper forvirring. I virkeligheten finnes det ikke samfunn uten kapital, for all produksjon trenger kapital. Om den eies av det offentlige eller av private, er uansett kapitalen nødvendig for å sette i gang produksjonen.
– Det egentlige spørsmålet er hvordan kapitalen skal fordeles: bør den eies privat eller av staten? Å avskaffe kapitalismen gir ingen mening, siden den er kjernen i all økonomisk organisering. Jeg vil vise at vi må komme oss ut av fastlåste diskusjoner og heller konsentrere oss om mer fruktbare problemstillinger.
