Kinas vekstmodell presser andre land til å redusere sin egen industriproduksjon. Men nå stilles spørsmålet: Er resten av verden fortsatt villig til å bare kostnaden for Kinas økonomiske utviklingsmodell?
Som vi så i første del av intervjuet med Michael Pettis, finansprofessor ved det prestisjetunge Peking University og en internasjonalt anerkjent Kina-ekspert, er industriell overkapasitet én av de største utfordringene for Kinas økonomi. Landet produserer langt mer enn det selv forbruker, og er derfor avhengig av å eksportere overskuddet for å holde de økonomiske hjulene i gang.
Men hva skjer når resten av verden ikke lenger er villig til å ta imot disse varene? Pettis formulerer det slik: “Vi står overfor et klassisk paradoks: Når en ustoppelig kraft – Kinas industriekspansjon – møter en ubevegelig motstand – resten av verdens vilje til å si nei – da må noe gi etter.” Men hvem vil gi etter og hvor? Og hvilke konsekvenser vil svaret på dette spørsmålet få for den kinesiske og den globale økonomien?
I denne andre delen av dybdeintervjuet om Kinas økonomiske utfordringer, forklarer professor Pettis hvordan den kinesiske vekstmodellen skaper ubalanse i verdensøkonomien. Vi ser nærmere på hvorfor industriell overkapasitet ikke bare er et kinesisk problem, men også en utfordring for Europa og resten av verden.
– Hva er de globale makroøkonomiske konsekvensene av Kinas industrielle overkapasitet?
– Globalt utgjør industriproduksjon i gjennomsnitt rundt 16 % av BNP, mens andelen i Kina er 28 %. Til sammenligning var det høyeste nivået i sin tid i Japan – en økonomi som også slet med industriell overkapasitet – 27 %. Dette viser hvor viktig industrien er for den kinesiske økonomien, så hvis man bevisst går inn for å svekke den, risikerer man økt arbeidsledighet og andre ringvirkninger som kan føre til politisk uro.
– Men Kinas overkapasitet i industriproduksjonen skaper problemer i resten av verdensøkonomien. Hvis et lite land har et stort handelsoverskudd, bryr ingen seg, fordi verdensmarkedet lett kan absorbere det. Men når det gjelder Kina, som allerede står for nær en tredjedel av all global industriproduksjon, er det annerledes. Hvis Kinas industri vokser raskere enn landets eget forbruk – slik vekstmodellen deres krever – må forbruket i resten av verden øke i forhold til deres egen industriproduksjon. Det betyr trolig at industriproduksjonen må ned i andre land. Og det er det selvsagt ingen som ønsker. Dette har for eksempel blitt et stort problem for Europa.
Les også: Shenzhen: Byen som symboliserer det kinesiske økonomiske miraklet 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Elektrisk sjokk fra Kina: Nå kommer nådestøtet mot bilindustrien
