Taiwan ser ut til å miste sin strategiske verdi i USAs øyne. Etter å ha flyttet ut TSMC – øyas «silisiumskjold» – og slått fast at Taiwan ikke lenger utgjør den avgjørende «låsen», vurderer USA nå å oppgi dette usenkbare hangarskipet i sin strategi for øykjedene?
Noen tegn tyder på at Taiwan kan være i ferd med å miste sin betydning for USA.
Gitt styrkeforholdet mellom Kina og USA i det vestlige Stillehavet, mener mange amerikanske militære eksperter at en krig for å forsvare Taiwan neppe kan vinnes. Enkelte innflytelsesrike geopolitiske analytikere (Jennifer Kavanagh og Stephen Wertheim) mener at Taiwan ikke lenger er nødvendig for å opprettholde den første øykjeden. «Maktbalansen i Asia avhenger ikke av kontrollen over Taiwan»[1]. Ifølge Kelly Grieco, sitert i en artikkel i Nikkei Asia, «er ikke Taiwan et avgjørende interesseområde, noe som har fått enkelte analytikere til å hevde at forsvarslinjen nå stopper ved Japan og Sør-Korea»[2].
Mister Taiwan sin betydning for USA?
Overføringen av TSMC, kalt «landets beskytter» av taiwanerne, fra Taiwan til USA, ble kunngjort med stor fanfare av Donald Trump. TSMC skal dermed ha blitt til ASMC. Et flertall av taiwanere er motstandere av å overføre TSMCs teknologi til USA. Mange taiwanere frykter å bli forlatt etter at de har mistet sitt «silisiumskjold»[3].
På samme måte blir den delvise overføringen av amerikanske marinesoldater fra Okinawa til Guam, som startet i desember 2024, av mange sett som en amerikansk tilbaketrekning[4].
Les også: Taiwans motstandskraft: Mer enn bare geografi? 🔒
En rapport datert 19. mars fra The War Zone avdekker betydelige fremskritt i oppussingen av en gammel flyplass fra andre verdenskrig på øya Tinian. I 2023 meldte Stars and Stripes at det amerikanske luftforsvaret hadde bestemt seg for å gjenåpne denne basen for spredt utplassering i en eventuell krigssituasjon. Den såkalte «rutebrett»-utformingen, som er både omfattende og innviklet, gjør det svært vanskelig å ødelegge anlegget, noe som gir en strategisk fordel i mulige konflikter med Kina[5].
Kina har vist at marinen deres kan omgå Taiwan ved å seile hangarskipet og kampgruppen gjennom Bashi-stredet og videre til havområdet mellom Taiwan og øya Guam.
Hvis «låsen» i den første øykjeden faller bort, kan Taiwans strategiske verdi fremstå som mer usikker – og det å gi opp øya kan fremstå som et stadig mer realistisk alternativ.
Spenningsnivået øker mellom de to sidene av Taiwanstredet
Samtidig stiger spenningen i Taiwanstredet. Likevel gjør det vestlige perspektivet det vanskelig å få full oversikt over det strategiske pingpong-spillet som pågår der.
Siden han ble valgt med et dobbelt mindretall 13. januar 2024 (40 % av stemmene og en mindretallsposisjon i Den lovgivende forsamlingen), har Lai Ching-te gjentatte ganger holdt taler om uavhengighet og kaller Fastlands-Kina en «fiendtlig utenlandsk makt».
Han la nylig fram 17 tiltak[6] for å styrke sin innsats, blant annet å gjeninnføre militærdomstoler for å dømme soldater i Taiwans hær som anklages for spionasje og andre lovbrudd knyttet til sikkerhet. Han vil også ha tettere kontroll med taiwaneres kontakt med Kina for å hindre det han beskriver som Pekings politiske utnyttelse av religiøse, utdanningsmessige og kulturelle utvekslinger. I tillegg har han krevd større åpenhet når det gjelder taiwanske politikere som reiser til Kina, hvorav mange tilhører det opposisjonelle nasjonalistpartiet.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒
Etter Nancy Pelosis besøk i 2022 har Fastlands-Kina brukt militærøvelser som sin viktigste reaksjonsmåte. Etter hvert som Lai Ching-te trapper opp tiltakene sine, blir disse øvelsene både hyppigere og mer omfattende, og de foregår stadig nærmere hovedøya.
Hva med Taiwan nå?
Dagens situasjon i Taiwanstredet ser ut til å være akseptabel for USA på lang sikt. Taiwan mister gradvis sin rolle som et usenkbart hangarskip i den første øykjeden. Likevel stopper ikke dette Washington fra å fortsette å bruke øya som en nyttig brikke. Våpensalget vil fortsette, trolig med mer avansert utstyr. Det taiwanske «pinnsvin»-forsvaret vil bli styrket, med flere pigger og forlenget tjenestetid for soldatene.
Taiwan forblir Kinas høyeste prioritet, og ingen innrømmelser er aktuelt. I denne sammenhengen: Er en avtale mellom Kina og USA om Taiwan-spørsmålet overhodet mulig?
Sluttnoter
[1] Jennifer Kavanagh and Stephen Wertheim, The Taiwan Fixation, American Strategy Shouldn’t Hinge on an Unwinnable War, Foreign Affairs, Publisert 25. februar 2025
[2] KEN MORIYASU, Will Trump defend Taiwan? U.S. defense perimeter appears to shrink, Defense policy pick claims cost of island’s defense outweighs benefits, Nikkei Asia, 10. mars 2025
[3] Mathis Lucas, Une majorité de Taïwanais s’oppose au transfert de technologie de TSMC vers les États-Unis. Les Taïwanais craignent d’être abandonnés après la perte de leur « bouclier de silicium », Developpez.com, 12. mars 2025
[4] Japon : premier transfert de militaires américains stationnés sur l’île d’Okinawa, Le Figaro avec AFP, Publisert 14. desember 2024.
[5] 美国重启基地对抗中国，天宁岛二战机场修复初见雏形, 新浪新闻 [文/观察者网 山猫]
[6] Chris Buckley and Amy Chang Chien, Taiwan President’s Gambit: Time for a Tougher Stance on China, Lai Ching-te, the president of Taiwan, may be betting that China’s appetite for retaliation will be limited by Beijing’s interest in containing tensions with the Trump administration, 23. mars 2025.
Fra silisium til himmelen: Vil KI sikre USA militærdominans i Øst-Asia?
