Endringer i stemmegivningen kan føre til en ny politisk landskap i Europa, hvor tradisjonelle sentrums- og venstrepartier utfordres av en sterk høyrebevegelse.
Selv om de sentrumsorienterte, liberale og sosialistiske partiene ser ut til å beholde flertallet i det 720-seters parlamentet, har valget gitt et innenrikspolitisk nederlag for lederne i både Frankrike og Tyskland, noe som reiser spørsmål om hvordan de store maktfaktorene i EU kan drive politikk i blokken, melder Reuters.
Tapet av stemmer til høyresiden i Europaparlament-valget førte til at en skuffet president Emmanuel Macron i Frankrike utlyste nyvalg i et risikabelt forsøk på å gjenvinne sin autoritet, med første valgomgang den 30. juni. Dette skaper usikkerhet om Europas fremtidige politiske retning.
Lik Macron, hadde den tyske kansleren Olaf Scholz en smertefull kveld der hans sosialdemokrater oppnådde sitt dårligste resultat noensinne, og led under både hovedstrømskonservative og det hardt høyreorienterte Alternativ for Tyskland (AfD). I mellomtiden så den italienske statsministeren Giorgia Meloni sin stilling styrket etter at hennes erkekonservative gruppe, Brødrene av Italia, vant flest stemmer, ifølge valgdagsmålinger.
En høyredreining innad i Europaparlamentet kan gjøre det vanskeligere å vedta ny lovgivning som kan være nødvendig for å møte sikkerhetsutfordringer, klimaendringenes virkninger eller industriell konkurranse fra Kina og USA. Hvor stor innflytelse de euroskeptiske nasjonalistpartiene til slutt vil ha, vil imidlertid avhenge av deres evne til å overvinne sine forskjeller og arbeide sammen. For øyeblikket er de delt mellom to ulike grupperinger, og noen partier og lovgivere ligger utenfor disse gruppene.
Les også: Effekten av nye asylregler i USA: Nedgang i ulovlige kryssinger
Det sentrum-høyre-orienterte Europeiske Folkepartiet (EPP) vil være den største politiske familien i det nye parlamentet, og de fikk fem flere seter, til totalt 189. I Polen var statsminister Donald Tusks sentrum-orienterte Civic Coalition, som er medlem av EPP, innstilt på å vinne det europeiske valget. I Spania kom også det sentrum-høyre-orienterte Folkepartiet, som er en del av EPP, ut på topp, og overgikk den sosialistiske statsministeren Pedro Sanchez.
Disse resultatene var gode nyheter for EPP-medlem Ursula von der Leyen som søker en ny femårsperiode i spissen for den mektige EU-kommisjonen. Hun var rask med å framstille seg selv som et skjold mot ekstremisme:
– Ingen flertall kan dannes uten EPP og sammen vil vi bygge en bastion mot ekstremistene fra venstre og høyre, sa hun til tilhengere på EPPs valgnattsarrangement i Brussel.
Von der Leyen må kanskje fortsatt ha støtte fra noen høyreorienterte nasjonalister, som Melonis Brødre av Italia, for å sikre et parlamentarisk flertall, noe som gir Meloni og hennes allierte i den Europeiske Konservative og Reformistgruppen (ECR) mer innflytelse. Dette kan igjen opprøre andre potensielle allierte.
