13. juni, 2024

Hellas’ økonomiske gjenreisning: Fra krisetilstand til investeringens land

Share

Etter en periode med økonomiske utfordringer og en historisk gjeldskrise, ser Hellas endelig lysere tider.

Med en solid økonomisk vekst i første kvartal av 2023 og et offentlig gjeld til BNP som har falt til under nivåene før pandemien, begynner Hellas’ økonomiske gjenoppretting å ta form. Dette er en bemerkelsesverdig vending fra 2010, da landet ble hardt rammet av en alvorlig offentlig gjeldskrise i kjølvannet av den globale finanskrisen i 2008, og det var spekulasjoner om landets mulige utgang fra eurosonen.

Myriam Ben Saad fra Kedge Business School har skrevet et innlegg i Revue Conflicts hvor hun diskuterer Hellas’ bemerkelsesverdige vei mot økonomisk stabilisering og vekst.

Etter en periode med historisk økonomisk nedgang, hvor landets BNP falt med 28 %, ser det ut til at Hellas har åpnet et nytt kapittel. Fra å være i en dyp krise mellom 2010 og 2013, til en fase med stabilisering fra 2014 til 2018, har Hellas gjennomgått flere år med strenge sparetiltak pålagt av internasjonale kreditorer som Den europeiske sentralbanken (ECB), Den europeiske union (EU), og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Et vendepunkt kom i oktober da Standard & Poor’s oppgraderte Hellas’ kredittvurdering til BBB-, og flyttet landets gjeld ut av kategorien for «spekulativ gjeld». Dette var første gang siden 2010 at Hellas ble vurdert som en investeringsverdig destinasjon. Videre anerkjennelse kom fra The Economist, som utnevnte Hellas til «Årets land» i sin juleutgave. Landet lyktes også i å tilbakebetale sine lån til IMF to år før tiden. Disse utviklingene signaliserer en positiv retning mot økonomisk gjenoppretting.

Hellas har sett oppmuntrende makroøkonomiske indikatorer før pandemien og gjennom 2023, med solid vekst drevet av konsum og nettoeksport. Landet har sett en økning i privatforbruket og et positivt bidrag fra nettoeksporten, selv om investeringsaktiviteten har avtatt. Med en forventet reell BNP-vekst på 2,3 % for 2023, overgår Hellas både sine egne forventninger og gjennomsnittet i EU.

Til tross for disse positive tegnene, er Hellas’ økonomiske landskap fortsatt preget av utfordringer. Arbeidsmarkedet forbedres, men gjeldsnivået i absolutte tall fortsetter å øke, og landet står overfor makrofinansielle utfordringer som krever oppmerksomhet. Strukturelle ubalanser, som lav husstandssparing og svake investeringsnivåer, understreker behovet for videre reformer og tilpasninger.

Hellas’ erfaring illustrerer kompleksiteten i økonomisk gjenoppretting og betydningen av å opprettholde en balansert tilnærming til økonomisk styring. Mens landet tar skritt mot normalisering og vekst, er det klart at veien fremover krever kontinuerlig engasjement, reformer og internasjonal støtte for å sikre en bærekraftig og inkluderende økonomisk fremtid.

Nyklassisk økonomi: Veikartet som sviktet

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt