Hvordan oppfatter Kina handelskrigen som USA fører?
Fransk-kinesiske Alex Wang har nettopp tilbrakt en måned i Beijing. For Geopolitikas franske søsterpublikasjon, Revue Conflits, analyserer han hva han har sett i kinesiske medier, hvordan handelskrigen fremstilles, og hvordan Kina forbereder seg på denne konfrontasjonen.
Hele verden har vært vitne til en handelskrig som Trump-administrasjonen har utløst mot Kina og resten av verden. Tollsatser, brukt som prosjektiler, flyr i alle retninger. Trump, som var overbevist om at ekstravagante tolløkninger – opptil 245 % – kunne få Kina i kne, ventet på en kapitulasjonstelefon fra Beijing. Men Kina svarte straks og innførte sine egne tariffer på 125 %, noe som overrasket Trump, som tydeligvis grovt undervurderte den kinesiske besluttsomheten.
Etter én måned i Kina sto én oppfatning krystallklart for meg: Kina er klar til å gå hele veien mot USA og leve i en verden uten dem.
En skarpere bevissthet
For kinesiske beslutningstakere har denne handelskrigen skjerpet bevisstheten. De innser at USA prøver å bryte den WTO-baserte verdensordenen, forlater prinsippet om mest-begunstiget nasjon for å maksimere egen fordel på bekostning av andre, særlig små land.
Kina ser stadig tydeligere at USA aldri vil tillate landets fremvekst som verdens største økonomi. Den amerikanske troen på sitt «manifest destiny» står urokket. Nå finnes det ingen illusjoner i Kina om et velvillig eller samarbeidsvillig USA. Kina søker ikke krig, men frykter det heller ikke. Landet forbereder seg på alle typer konflikter, først og fremst den kommersielle.
Mot en total avkobling?
I medier, på TV, i sosiale nettverk og i dagligtalen merker man, utover all propaganda, en allmenn mobilisering som før en krig. Kina har besluttet å vurdere en fullstendig avkobling fra USA, med massiv støtte fra befolkningen.
Maos tale [1] holdt under Koreakrigen er blitt kringkastet på nytt og minner om at Kina er beredt til å holde ut en lang og hard krig. Etter 5 000 års historie, hvorav det meste uten USA, er det kinesiske folk overbevist om at det kan fortsette å blomstre uten dem i ytterligere 5 000 år. [2]
Det er et veddemål som angår landets fremtid og gjenoppreisningsprosjekt. Men har Kina virkelig ressursene?
Kinas motstandskraft
Kinesiske beslutningstakere har gjort sine beregninger. Ja, Kina vil lide under en avkobling, men mener å kunne absorbere støtet.
Handel
Mellom januar og november 2024 passerte den bilaterale handelen Kina–USA 530 milliarder dollar, hvorav over 400 milliarder var kinesisk eksport. [3] Å miste dette markedet ville utgjøre rundt 3 % av Kinas BNP. [4] Dette tapet kan delvis kompenseres ved å diversifisere til andre markeder, noe Kina allerede har arbeidet med i flere år.
Import
Mange amerikanske produkter som Kina kjøper, er allerede under sanksjoner, som halvledere, maskinverktøy og medisinsk utstyr. Kina driver aktivt og med suksess en selvforsyningspolitikk (Made in China 2025) [5], særlig innen halvledere. Når det gjelder soya og andre landbruksvarer, vender landet seg nå mot Brasil, Australia og Russland. På energiområdet blir Russland, Saudi-Arabia og Iran strategiske partnere.
Industri
Slutten på eksporten til USA vil føre til fabrikknedleggelser og kreve omstilling av produksjonen mot andre markeder. Det vil bli smertefullt, men kan absorberes takket være massiv nasjonal støtte.
Forsvar for fri handel
Trump vil sannsynligvis forsøke å senke tollene for andre land i håp om å få dem til å isolere Kina. Kina satser likevel på at flertallet av dets partnere – særlig BRICS, ASEAN og til en viss grad EU – fortsatt vil forsvare åpen verdenshandel. Isolasjon er en trussel, men Kina arbeider aktivt for å unngå den.
Fortsettelsen: mellom fasthet og pragmatisme
Med sine fortrinn viser Kina en tydelig holdning:
Les også: Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
- Hvis USA vil forhandle, står døren åpen.
- Hvis de vil fortsette handelskrigen, er Kina klar til å holde ut så lenge som nødvendig, til seieren er vunnet.
Denne posisjonen markerer et brudd med den mer forsonlige holdningen i Trumps første periode.
Overfor konsekvensene for aksjemarkeder, gjeld og amerikanernes porteføljer vil Trump sannsynligvis revurdere strategien sin. Tegnene på tilbaketog øker: tariffunntak for enkelte elektronikkprodukter, midlertidige suspensjoner for andre land (unntatt Kina). Selv om administrasjonen nå vurderer å senke tollene til 50–60 %, står Kina fast: Man må tilbake til situasjonen før 2. april for at reelle forhandlinger – som vil gå lenger enn ren handel – kan komme på tale.
Sluttnoter
[1] Jf. utdraget fra Maos tale: «Vi skal ikke bestemme med én gang; vi lar fiendene våre bestemme. Vi fører krigen så lenge de vil, til full seier.»
[2] Jf. utdraget fra Victor Gaos intervju med BBC.
[3] «USA og Kina i handelskrig», AFP, 04.02.2025.
[4] Se Alex Wang, «60 % tollsatser – vil det knekke Kina?», Revue Conflits, 28. november 2024.
[5] Se Alex Wang, «“Made in China 2025” har nådd de fleste av sine mål», Revue Conflits, 28. desember 2024.
Trump tvinger frem EU-toll mot Kina – og Norge skvises i midten
