Økende tollsatser som omfatter USA, Kina og deres handelspartnere minner om 1930-tallets proteksjonisme.
Handelsbarrierer vokser raskt på verdensbasis, et beskyttelsesskjold som minner om den isolasjonistiske bølgen som feide verden i 1930-årene og forverret den store depresjonen, skriver Wall Street Journal.
Det er ikke bare de omfattende nye tollene fra president Trump som har utløst gjengjeldelsestiltak mot USA fra Europa, Kina og Canada. Før Trump inntok Det hvite hus på nytt, hadde mange land allerede økt handelshindringene, ofte rettet mot Kina, for å beskytte hjemlige industrier mot et overskudd av elektriske biler, stål og andre varer.
Nå ser man en akselerasjon i tiltakene, ettersom land forbereder seg på varer som omdirigeres på grunn av USAs økende tollskjold. EU meldte tidligere i mars at de vil skjerpe tiltakene for å beskytte sine stål- og aluminium mot import omdirigert fra USA etter Trumps 25 prosent toll på disse metallene. Økonomer og historikere mener at den nylige økningen i handelsbarrierer peker mot en ny stor bølge av proteksjonisme, den største siden USAs Smoot-Hawley Tariff Act fra 1930, som utløste en global tilbakevending bak tollmurer som varte til etter andre verdenskrig.
Økonomene tror ikke verden er på vei mot noe som ligner depresjonen på 1930-tallet eller en kollaps i global handel, men de advarer om varige økonomiske og diplomatiske skader når toller og andre handelsbarrierer øker. Blant risikofaktorene er langsommere vekst, høyere inflasjon og kollaps i globalt samarbeid som kan splitte langvarige allianser.
Global handelspolitikk i endring
Verdens handelsorganisasjon (WTO), som ble opprettet etter andre verdenskrig for å dempe 1930-tallets proteksjonisme, har i stor grad mistet sin relevans som megler og talsmann for global integrasjon. Trump, som mener at frihandel har tillatt andre land å ta amerikanske jobber og industrier, er i ferd med å ta sin handelskrig til et nytt nivå, noe som kan utløse en langt større gjengjeldelse. Han har sagt at han ønsker å pålegge toll på importerte halvledere, medisiner og biler, og 2. april skal han presentere en plan om å innføre «gjensidige» toller på store handelspartnere knyttet til toller, skatter og andre handelshemmende tiltak.
Les også: Goldman Sachs advarer: Handelskrig med USA kan forverre Europas økonomiske problemer
I tillegg til tiltakene mot USA, som blant annet har inkludert nye canadiske toller på amerikanske datamaskiner og sportsutstyr, har flere land økt presset på Kina. I februar innførte Sør-Korea og Vietnam nye strenge straffer på kinesisk stålimport etter klager fra lokale produsenter om en oversvømmelse av konkurranse til lavere priser.
Økonomiske konsekvenser
Den økonomiske belastningen fra handelskrigen kan være mindre smertefull i dag enn på 1930-tallet, gitt endringer i verdensøkonomien. For mange rike land er tjenester viktigere enn varer, og sentralbankene og myndighetene har lært viktige leksjoner om hvordan stabilisere økonomier med økonomiske stimuleringspakker. Likevel skaper den utvidede handelskonflikten usikkerhet for både bedrifter og forbrukere, og dette tærer på forbruket, investeringene og sysselsettingen. I USA synker forbrukertilliten, aksjemarkedene har falt, og undersøkelser av bedrifters investeringsplaner viser svekkelse.
Fitch Ratings anslår at global økonomisk vekst vil bremse i år til rundt 2,4 prosent, ned fra 2,9 prosent i 2024, på grunn av de langvarige effektene av handelskrigen. Flere vestlige økonomier ønsker å beskytte kritiske industrier som elektriske biler, grønne teknologier og halvledere fra kinesisk konkurranse. Den økte geopolitikken, blant annet Russlands invasjon av Ukraina, og Trumps krav om at Europa skal påta seg større ansvar for beskyttelsen av kontinentet, har økt militærutgiftene og ønsket om mer økonomisk selvforsyning.
Neil Shearing, sjeføkonom ved Capital Economics, sier at verdens regjeringer nå søker å ha kapasitet til å handle uavhengig. Dette kan gjøre det vanskelig å gjenopprette nivået av handel som eksisterte for et tiår siden, særlig ettersom WTO har blitt sidelinja av Washington, som har anklaget organisasjonen for å overdrive sin innblanding i innenrikspolitiske beslutninger.
Kina lover kamp i handelskrigen med USA: – Vi lar oss ikke skremme
