Kina strammer grepet om verdens antimonmarked for «å styrke nasjonal sikkerhet.» Med de nye eksportrestriksjonene vil landet vise at det også kan bruke økonomiske virkemidler som maktverktøy.
Kina vil fra 15. september innføre eksportkontroller på antimonmetaller, malmer, oksider og utstyr for å bearbeide superharde materialer. Dette tiltaket skal beskytte Kinas nasjonale interesser og oppfylle internasjonale forpliktelser, skriver South China Morning post.
Ifølge Kinas handelsdepartement og tollmyndighetene er det vanlig praksis å kontrollere eksporten av antimon og superharde materialer. De presiserer at restriksjonene ikke retter seg mot spesifikke land eller regioner, men at eksport vil være tillatt så lenge den overholder regelverket.
Antimon brukes blant annet som herder i blybatterier, i legeringer med bly og tinn for lodde- og ammunisjonsprodukter, samt i halvleder-enheter. Antimontrioxid, den viktigste forbindelsen, er primært brukt i brannhemmende formuleringer. Bruken av antimontrioxid i fotovoltaisk glass har økt de siste årene.
USA betrakter antimon som et mineral som er kritisk for både økonomisk og nasjonal sikkerhet, på linje med sjeldne jordarter. De viktigste bruksområdene i USA inkluderer antimonbatterier, ammunisjon og brannhemmere.
De nye restriksjonene omfatter også utstyr for syntetisering av superharde materialer, som kubiske pressesmaskiner som kan brukes til å lage laboratoriedyrkede diamanter.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia
Professor Shi Yinhong ved Renmin Universitet i Beijing ser på tiltaket som et forsøk på å forhindre at kinesiske selskaper tjener penger på globale militære konflikter. Han mener at noen selskaper, enten statseide eller private, kan bidra til slike konflikter gjennom skjulte aktiviteter. Dette kan skape vanskeligheter for den kinesiske regjeringen.
Fra 2019 til 2022 dekket Kina 63 prosent av alle antimonimporter til USA. Kinas produksjon av antimonmalm har imidlertid falt betydelig de siste årene. Til tross for dette stod Kina for omtrent halvparten av verdens antimonproduksjon i fjor.
Alicia Garcia-Herrero, sjeføkonom for Asia-Stillehavsområdet hos den franske investeringsbanken Natixis, beskriver tiltaket som et «retaliasjonssignal» fra Beijing. Hun mener at Kina ønsker å vise at de også har teknologi som kan brukes strategisk, ikke bare USA.
