Handelsdiversifisering – tilfellet Georgia

Denne artikkelen undersøker rollen til den dype og omfattende frihandelsavtalen (DCFTA) i å fremme handelsdiversifisering for Georgia, et land som historisk har vært avhengig av et begrenset utvalg av eksportvarer og markeder.

Ved å analysere handelsdata fra 2019 til 2024, evaluerer studien fremgangen og utfordringene knyttet til Georgias innsats for å diversifisere sin eksportportefølje og redusere økonomisk avhengighet av sentrale handelspartnere.

Funnene indikerer at selv om DCFTA har lettet tilgang til europeiske markeder og oppmuntret til vekst i ikke-tradisjonelle eksportsektorer som bearbeidede landbruksvarer og lett industri, forblir den overordnede diversifiseringen begrenset. Georgias handel domineres fortsatt av noen få høyvolumeksporter, spesielt mineraler og ferrolegeringer. Et vedvarende handelsunderskudd med EU understreker den strukturelle ubalansen, drevet av avhengighet av importert maskineri og legemidler.

Tilpasning til EU-standarder, selv om det er fordelaktig, utgjør en betydelig byrde for små og mellomstore bedrifter (SMB) når det gjelder å oppfylle kravene, noe som begrenser bredere markedsdeltakelse. For å fullt ut realisere potensialet til DCFTA, anbefaler artikkelen strategiske investeringer i produksjonsinfrastruktur, målrettet støtte til SMB og utvidelse av handelspartnerskap utover EU for å oppnå en robust og diversifisert økonomi. Studien bidrar til litteraturen om handelsavtaler og økonomisk robusthet, og fremhever DCFTA som et verdifullt, men utfordrende verktøy for bærekraftig økonomisk omstilling i utviklingsland.

Situasjonsanalyse

Fra 2019 til 2024 opplevde Georgias BNP svingninger påvirket av globale og regionale utfordringer. COVID-19-pandemien i 2020 førte til at Georgias BNP krympet med omtrent 6,8 %, men innen 2021 var en sterk gjenoppretting i gang, med en BNP-vekst på 10,4 %. Denne gjenopprettingen fortsatte i 2022 med en estimert vekstrate på 7,6 %, delvis på grunn av oppgangen i sektorer som turisme, handel og utenlandske investeringer. Innen 2023 og 2024 stabiliserte den økonomiske veksten seg rundt 5–6 % årlig, hjulpet av økte utenlandske direkteinvesteringer og forbedret handelspolitikk.

Handelssammensetning: Eksport og import

Eksport: I 2023 utgjorde Georgias eksport omtrent 5,6 milliarder dollar, en vekst fra 3,7 milliarder dollar i 2019. Georgias viktigste eksportvarer har forblitt konsentrert i noen få sektorer:

• Kobbermalm og konsentrater: Står for rundt 25–30 % av total eksport, primært til Kina og Bulgaria.
• Ferrolegeringer: Utgjør 10–12 % av eksporten, hovedsakelig sendt til USA og Tyrkia.
• Vin og brennevin: Totalt 8–10 % av eksporten, med Russland som en stor destinasjon.
• Mineralvann: Utgjør omtrent 5–7 % av eksporten, i stor grad til Russland og europeiske land.

Import: Georgias import var verdt omtrent 11 milliarder dollar i 2023, en økning fra 9,5 milliarder dollar i 2019. De primære importvarene inkluderer:

• Petroleumsprodukter: Står for omtrent 20–25 % av total import, hovedsakelig hentet fra Aserbajdsjan og Romania.
• Kjøretøy: Representerer 15–18 % av importen, primært reeksportert til naboland.
• Maskineri og utstyr: Utgjør 10–12 % av importen, hentet fra Tyrkia, Kina og Tyskland.
• Legemidler: Utgjør 5–7 % av importen, med Tyrkia og EU som nøkkelleverandører.

Det vedvarende handelsunderskuddet—hvor import konsekvent overstiger eksport—skaper utfordringer for Georgias økonomiske balanse og understreker behovet for ytterligere eksportdiversifisering og importsubstitusjon.

Les også: Valget i Georgia: Et avgjørende øyeblikk for landets geopolitiske fremtid 🔒

Georgias handel er konsentrert blant noen få nøkkelhandelspartnere, som står for en stor andel av både eksport og import, og øker dermed landets sårbarhet for eksterne økonomiske og geopolitiske risikoer.

1. Russland: I 2023 var Russland Georgias største handelspartner, og sto for 14 % av total handel. Import fra Russland inkluderer hvete, energi og ulike forbruksvarer, mens viktige eksportvarer til Russland er vin (omtrent 65–70 % av Georgias vineksport) og mineralvann. Denne avhengigheten av Russland utsetter Georgia for potensielle økonomiske sjokk på grunn av ustabile politiske forhold og sanksjoner.
2. Tyrkia: Som Georgias nest største handelspartner sto Tyrkia for 13 % av total handel i 2023. Import fra Tyrkia inkluderer maskineri, kjøretøy og tekstiler, mens eksporten primært består av ferrolegeringer og landbruksprodukter. Tyrkias økonomiske situasjon påvirker direkte Georgia, ettersom svingninger i Tyrkias valuta og inflasjon påvirker importpriser og handelsvolum.
3. Kina: Kina representerte rundt 10 % av Georgias handel i 2023, drevet hovedsakelig av eksport av kobbermalm og andre mineralressurser. Selv om Kina gir et stabilt marked for Georgias råvarer, avhenger dette handelsforholdet sterkt av globale råvarepriser og etterspørselen i Kina.
4. Aserbajdsjan: Med 9 % av Georgias totale handel i 2023 er Aserbajdsjan en avgjørende partner, spesielt innen energi-import, inkludert naturgass og petroleumsprodukter. Den strategiske energiinfrastrukturen, som Baku-Tbilisi-Ceyhan-rørledningen, styrker bilateral handel, men knytter også Georgias energisikkerhet til Aserbajdsjans politiske og økonomiske stabilitet.
5. Armenia: Georgias handel med Armenia representerte 5 % av total handel i 2023. Forholdet er preget av reeksport og handel med forbruksvarer, og gir en stabil kanal for handel med andre varer enn råvarer. Imidlertid forblir dette handelsvolumet relativt beskjedent sammenlignet med Georgias større partnere.

Mellom 2019 og 2024 har handelen mellom Georgia og europeiske land opplevd betydelig vekst, noe som reflekterer dypere økonomiske bånd og innsats for diversifisering.

Handelsvolum og -balanse

• 2019: Total handel med EU utgjorde omtrent 2,67 milliarder euro, med eksport på 655 millioner euro og import på 2,01 milliarder euro, noe som resulterte i et handelsunderskudd på 1,36 milliarder euro.
• 2020: Handelsvolumet sank til 2,35 milliarder euro, med eksport på 763 millioner euro og import på 1,59 milliarder euro, noe som reduserte handelsunderskuddet til 825 millioner euro.
• 2021: Handelen tok seg opp til 2,86 milliarder euro, med eksportøkning til 810 millioner euro og import til 2,05 milliarder euro, noe som førte til et handelsunderskudd på 1,24 milliarder euro.
• 2022: Total handel steg til 4,27 milliarder euro, med eksport på 1,04 milliarder euro og import på 3,23 milliarder euro, og utvidet handelsunderskuddet til 2,19 milliarder euro.
• 2023: Handelen nådde 4,36 milliarder euro, med eksport på 752 millioner euro og import på 3,61 milliarder euro, noe som resulterte i et handelsunderskudd på 2,86 milliarder euro.

Viktige eksportvarer til EU

• Mineralprodukter: Inkludert kobbermalm og konsentrater, som konsekvent utgjør en betydelig del av eksporten.
• Ferrolegeringer: En hovedeksportvare, spesielt til land som Italia og Spania.
• Vin og brennevin: Tradisjonelle georgiske produkter med økende etterspørsel i europeiske markeder.

Viktige importvarer fra EU

• Maskineri og utstyr: Essensielt for Georgias industrielle og infrastrukturelle utvikling.
• Kjøretøy: Inkludert biler og lastebiler, en betydelig importkategori.
• Legemidler: Medisiner og medisinsk utstyr, avgjørende for helsesektoren.

Forskningsmetodologi

Studien benyttet en omfattende forskningsmetodologi som integrerte både kvalitative og kvantitative tilnærminger for å evaluere Georgias handelsdiversifisering og bruk av DCFTA som en strategi for å redusere avhengighet av spesifikke markeder og eksportvarer. Analysen fokuserte på perioden fra 2019 til 2024 og ga innsikt i handelstrender, politikkpåvirkninger og økonomiske resultater. Kvantitative teknikker som handelsintensitetsforhold, eksportdiversifiseringsindeksen og trendanalyse ble anvendt sammen med kvalitative vurderinger, inkludert gjennomganger av politikk, casestudier av implementering av DCFTA og innspill fra interessenter. Denne kombinerte tilnærmingen muliggjorde en detaljert undersøkelse av effektiviteten av DCFTA i å fremme eksportvekst og økonomisk robusthet.

Forskningsresultater

Denne delen presenterer studiens funn om Georgias handel med EU under DCFTA, med fokus på handelsavhengighet, diversifisering og robusthet. Resultatene er basert på kvantitativ analyse, politiske gjennomganger og komparative studier.

Funn fra kvantitativ analyse

Handelsintensitet og avhengighet: Georgia forblir avhengig av noen få markeder. I 2024 var 45 % av eksporten konsentrert i Russland, Tyrkia, Kina, Aserbajdsjan og EU. DCFTA økte EU-markedstilgangen, med eksport til EU som steg fra 16 % i 2019 til 20 % i 2024.

Eksportdiversifiseringsindeks: Herfindahl-Hirschman-indeksen falt fra 0,35 i 2019 til 0,29 i 2024, noe som viser moderat eksportdiversifisering. Vekst skjedde i landbruksprodukter, tekstiler og lett industri. Imidlertid forblir avhengigheten av mineraler og metaller høy.

Les også: Manipulasjon eller seier? Kampen om sannheten i Georgias valg 🔒

Trender i handelsvolum og -balanse: Handelen med EU økte med 63 %, og nådde 4,36 milliarder euro i 2023. Et handelsunderskudd på 2,86 milliarder euro i 2023 fremhever avhengigheten av EU-import som maskineri og legemidler.

Funn fra kvalitativ analyse

Politisk påvirkning: DCFTA utløste politiske reformer innen standarder, matsikkerhet og immaterielle rettigheter. Etterlevelse av standarder muliggjorde eksportvekst i vin, brennevin og landbruk. SMB-er møter imidlertid utfordringer med å tilpasse seg regelverk.

Sektoriell diversifisering: Vekst i bearbeidet mat, tekstiler og lett industri reflekterer fremgang. Strukturelle barrierer, som lav produksjon og høye kostnader, bremser diversifiseringen.

Casestudie om etterlevelse av regelverk: Oppfyllelse av EU-standarder økte eksporten, men også kostnadene. Vin og brennevin ekspanderte til EU-markeder, men møter utfordringer med sertifisering og merking. Vedvarende vekst krever ytterligere investering i etterlevelse av standarder.

Resultater fra komparativ analyse

Regionale jevnbyrdige: Sammenlignet med Armenia og Moldova er Georgias diversifiseringstakt tregere. Moldova utvidet landbrukseksporten, mens Georgias fremgang begrenses av mangler i infrastruktur og logistikk.

Markeder utenfor DCFTA: Eksporten til Russland og Tyrkia forblir fokusert på varer med lav verdi. DCFTA-ene fremmer høyverdieksporter og støtter gradvis diversifisering.

Økonomisk robusthet og eksportvekst

Økonomisk robusthetsindeks: Georgias robusthet forbedret seg fra 0,45 i 2019 til 0,58 i 2024, noe som reflekterer redusert avhengighet av enkelte varer og stabile eksportinntekter.

Markedsandel og vekstpotensial: Eksport til EU viser langsom men jevn vekst. Tekstiler vokste med 15 % årlig fra 2021 til 2024. Begrenset produksjon og infrastruktur hindrer imidlertid markedsutvidelse.

Konklusjoner og anbefalinger

Funnene i denne studien bekrefter DCFTA-ens transformative rolle i å fremme Georgias handelsdiversifisering, samtidig som de fremhever vedvarende strukturelle og økonomiske utfordringer. Selv om DCFTA har stimulert vekst i Georgias eksportportefølje—spesielt i ikke-tradisjonelle sektorer som bearbeidede landbruksvarer, tekstiler og lett industri—forblir denne diversifiseringen gradvis. Georgia fortsetter å være sterkt avhengig av høyvolumeksporter som mineraler og ferrolegeringer, noe som begrenser den fulle effekten av diversifiseringsinnsatsen. Denne strukturelle avhengigheten av et smalt utvalg av eksportprodukter understreker behovet for en omfattende strategi for å oppnå en mer balansert handelsprofil.

Les også: NUPI-frokostmøte om Sør-Kaukasus: Armenia og Georgias skjebne 🔒

Det vedvarende handelsunderskuddet med EU illustrerer en strukturell økonomisk ubalanse, drevet av Georgias høye avhengighet av import av maskineri, legemidler og andre kapitalvarer. Denne avhengigheten begrenser ikke bare handelens bærekraft, men understreker også viktigheten av å forbedre innenlandske produksjonskapasiteter i verdiskapende sektorer. En målrettet tilnærming for å stimulere innenlandske industrier kan dempe denne ubalansen, redusere importavhengigheten og forbedre den langsiktige stabiliteten i Georgias handelsforhold med EU.

En kritisk barriere identifisert i denne studien er kostnaden ved regulering og etterlevelse pålagt av DCFTA. Selv om avtalen forbedrer georgiske bedrifters tilgang til EU-markeder, forblir kostnadene uoverkommelige for mange SMB-er. De høye kostnadene og kompleksiteten ved å tilpasse seg EU-standarder hemmer bredere markedsdeltakelse, og begrenser dermed potensialet for en diversifisert eksportbase. SMB-er, særlig i rurale og økonomisk underutviklede områder, blir uforholdsmessig hardt rammet, noe som understreker behovet for støttende politikk som bistår disse bedriftene i å oppfylle regulatoriske krav.

Å lette SMB-ers tilgang til markeder innenfor DCFTA er essensielt for inkluderende økonomisk vekst og handelsdiversifisering.

Sammenlignet med naboland viser Georgias landbrukssektor beskjeden vekst i eksport til EU, men ligger bak land som Moldova i landbruksdiversifisering. Dette gapet tilskrives Georgias infrastrukturelle og logistiske begrensninger, som hindrer landets evne til fullt ut å utnytte EU-markedet. Å adressere disse infrastrukturelle manglene er avgjørende, da de begrenser Georgias eksportkapasitet og potensial til å styrke landbrukssektorens rolle i økonomisk diversifisering. Målrettede investeringer i transport, logistikk og foredlingsinfrastruktur kan forsterke Georgias konkurransefortrinn i landbruket og forbedre økonomisk robusthet og stabilitet.

Indikatorer for økonomisk robusthet avslører moderate forbedringer på grunn av diversifisering under DCFTA. Imidlertid fortsetter Georgias avhengighet av noen få nøkkelmarkeder, spesielt Russland, å utgjøre en risiko. Denne avhengigheten begrenser DCFTA-ens potensial til å forbedre den samlede økonomiske robustheten og understreker nødvendigheten av å diversifisere handel utover tradisjonelle partnere. Å utvide Georgias markedsrekkevidde gjennom ytterligere frihandelsavtaler, spesielt med regioner som Asia og Midtøsten, kan redusere denne konsentrasjonsrisikoen og styrke landets økonomiske stabilitet. Å diversifisere handelsforhold vil dempe effekten av eksterne sjokk og sikre mer bærekraftig vekst.

For at Georgia skal kunne utnytte mulighetene presentert av DCFTA fullt ut, er en koordinert og strategisk tilnærming essensiell. Nøkkelanbefalinger inkluderer styrking av produksjons- og eksportinfrastruktur, spesielt for å støtte sektorer med høyt potensial som landbruk og industri. Denne investeringen er kritisk for å forbedre Georgias eksportberedskap, slik at landet kan oppfylle EU-standarder og utvide sin markedsadgang. I tillegg kan skreddersydde støtteprogrammer for SMB-er, som økonomiske insentiver og opplæring i etterlevelse, lette deres integrasjon i DCFTA-markeder, fremme bredere økonomisk deltakelse og utvide omfanget av diversifisering.

Oppsummert, selv om DCFTA har vært avgjørende i å fremme Georgias mål om handelsdiversifisering, krever realisering av dets fulle potensial at vedvarende strukturelle utfordringer adresseres. Med strategiske infrastrukturinvesteringer, regulatorisk støtte til SMB-er og utvidelse av handelspartnerskap utover EU, kan Georgia akselerere sin overgang mot en robust og diversifisert økonomi innenfor den globale handelsrammen. Denne omfattende tilnærmingen er avgjørende for å oppnå langsiktig handelssikkerhet og redusere sårbarhetene forbundet med en konsentrert eksportprofil.

Dette innlegget har blitt oversatt fra engelsk.

Georgias sikkerhetsdilemma: Balansering på kanten mellom «krig eller fred» 🔒