For å motvirke en eskalerende krise i boligmarkedet, trenger Kina betydelige investeringer, ifølge Goldman Sachs’ siste rapport.
Ifølge en nylig rapport fra investeringsbanken Goldman Sachs, trenger Kina å tilføre omtrent 2 billioner yuan (tilsvarende 276 milliarder amerikanske dollar) i sitt kriserammede eiendomsmarked. Dette beløpet skal dekke opp om lag 10 prosent av boliginventaret for å stabilisere eiendomsprisene. Banken estimerer at det eksisterer et overskuddsinventar på 20 billioner yuan i de 80 største byene på fastlandet som de overvåker, skriver South China Morning Post.
Til tross for at kinesiske myndigheter nylig avduket en redningspakke, inkludert en gjenlån på 300 milliarder yuan som lar statseide foretak kjøpe usolgte boliger, mener Goldman Sachs at omfanget av politisk støtte så langt ikke har vært tilstrekkelig til å utgjøre en merkbar forskjell. Imidlertid forventes det at ytterligere tiltak vil bli implementert.
Endringene i politikken inkluderer også fjerning av den nasjonale nedre grensen for boliglånsrenter og en reduksjon i egenkapitalkravet for førstegangs- og andregangskjøpere. Større kinesiske byer som Shanghai, Guangzhou og Shenzhen har nylig senket boliglånsrentene og lettet på restriksjonene for boligkjøp for å tiltrekke seg kjøpere.
Les også: Balansekunsten i Kinas økonomi: Innovasjon innenfor kontrollens grenser
Til tross for disse tiltakene har det ennå ikke ført til høyere transaksjonsvolumer, selv om det har vært positive signaler i ledende indikatorer som trafikk og eiendomssøk. Salget av nye boliger fortsetter å falle i alle byene, og kun to av de fem store byene viste en prisøkning i sekundærmarkedet.
Goldman Sachs estimerer at det kan være nødvendig med en «dyp rabatt» på mer enn 30 prosent for å motivere lokale statseide foretak til å øke kjøpene av nasjonale inventar. Videre forventes det ikke at utviklernes likviditet vil forbedres med mindre politisk støtte kan løfte husholdningenes tillit til eiendomsprisene.
Rapporten advarer også om at det kan være en betydelig «skyggeforsyning» fra sekundærmarkeder, som kan tilføre inventar etter tre år med prisfall og svakere husholdningsbalanser. Dette kan konkurrere med ny boligforsyning, noe som kan gjøre prosessen med å rydde opp i inventaret for både primær- og sekundærmarkeder meget langvarig.
Kinas nye plan: Kjøper opp usolgte boliger for å støtte økonomien
