Kinas strategiske grep om kobberindustrien setter nye geopolitiske spilleregler for både Latin-Amerika og USA.
I et nylig innlegg i National Interest, forfattet av Dr. Scott B. MacDonald, sjeføkonom for Smith’s Research & Gradings, og Alejandro Trenchi, forskningsassistent ved Global American, belyses Kinas økende interesse for kobber og dens påvirkning på Latin-Amerika. Analysen understreker kobberets kritiske rolle i den grønne revolusjonen og hvordan etterspørselen etter dette metallet ventes å stige. Kobber finner man i alt fra mobiltelefoner og bærbare datamaskiner til solcellepaneler, vindturbiner og elektriske kjøretøy. Uten kobber, ingen grønn revolusjon.
Kina, som allerede står for 58 prosent av verdens kobberimport og 59 prosent av de globale salgene av elektriske kjøretøy, planlegger å øke sin rolle i produksjonen og raffineringen av kobber betydelig. Dette initiativet kan endre det økonomiske landskapet for verdens ledende kobberprodusenter – Chile og Peru – samt ha geopolitiske implikasjoner for USA og dets overgang fra fossile brensler til alternativ energi.
I 2024 godkjente Kina en plan på 2,4 milliarder dollar for å utvide Julong-kobbergruven på Qinhai-Tibet-platået, som forventes å bli verdens største kobbergruve. Samtidig planlegger landet å øke sin smeltekapasitet for kobber med 45 prosent innen 2027, noe som vil lede til større prisvolatilitet i kobbermarkedene. Kinas dominans i kobbermarkedet speiler landets tidligere vei i stålindustrien, hvor det gikk fra å være en nettoimportør til å bli verdens ledende produsent.
Les også: Halvledernes sentrale rolle i global geopolitikk 🔒
Videre pekes det på at Kinas økonomiske statskunst har sikret landet en sterk stilling i Latin-Amerikas gruvesektor, særlig i Chile og Peru, som er blant verdens største produsenter av kobber. Dette har skapt en økonomisk avhengighet i disse landene til Kinas marked. Kinas investeringer og infrastrukturprosjekter, som det store havneprosjektet i Chancay, Peru, fremheves som viktige ledd i denne strategien.
Artikkelen påpeker også utfordringene Kina står overfor med økende politisk risiko i regionen, eksemplifisert ved Panamas plutselige nedleggelse av sin store kobbergruve og politisk uro i Peru. Samtidig vokser miljøbekymringer og økonomisk nasjonalisme, som fører til at en rekke land ønsker en større del av verdiskapningen fra gruvedriften selv.
USA, representert ved energiminister Jennifer Granholm, uttrykker bekymring for Kinas grep om forsyningskjedene for viktige mineraler, inkludert kobber. Med det strenge regulatoriske regimet og motstand mot nye gruveprosjekter, sliter USA med å holde tritt med Kina både i Latin-Amerika og globalt.
Gjennom denne dyptgående analysen tegner MacDonald og Trenchi et bilde av et globalt kappløp om kobber, hvor Kina posisjonerer seg som en dominerende kraft. Dette løpet har ikke bare økonomiske og miljømessige konsekvenser, men også geopolitiske implikasjoner, spesielt med tanke på det økende rivaliseringen mellom USA og Kina.
