Finansministrene i G7 møtes til hastemøte etter kraftig oljeprishopp som følge av krigen i Midtøsten. Nå vurderer flere land å slippe store mengder olje fra beredskapslagre for å roe markedene.
Finansministrene i G7-landene skal mandag diskutere en mulig felles frigivelse av olje fra strategiske beredskapslagre. Tiltaket skal dempe den kraftige økningen i oljeprisene etter krigen i Persiabukta, ifølge Financial Times.
Møtet skjer i samarbeid med Det internasjonale energibyrået (IEA). Direktør Fatih Birol deltar i samtalen, som holdes digitalt.
Ifølge kilder med kjennskap til planene støtter minst tre G7-land, blant dem USA, ideen om å slippe olje fra lagrene.
Kan slippe hundrevis av millioner fat
Landene som er medlemmer av IEA har et felles system for beredskapslagre som kan tas i bruk ved alvorlige kriser i energimarkedet.
En mulig løsning som diskuteres er å frigjøre mellom 300 og 400 millioner fat olje fra lagrene. Det tilsvarer rundt 25 til 30 prosent av den samlede reserven på 1,2 milliarder fat.
Beredskapslagrene ble opprettet etter oljekrisen på 1970-tallet, da en arabisk oljeembargo førte til kraftig prisøkning og drivstoffmangel i mange vestlige land.
Les også: Etter Iran-krigen: Tyrkia som leder for ny anti-israelsk blokk 🔒
Siden opprettelsen i 1974 har lagrene blitt brukt fem ganger i fellesskap. De to siste gangene var i 2022, etter Russlands invasjon av Ukraina.
IEA opplyser at medlemslandene samlet har mer enn 1,24 milliarder fat i offentlige lagre, i tillegg til rundt 600 millioner fat lagret av oljeselskaper.
Ifølge et dokument som ble lagt fram på et krisemøte i byrået nylig, står organisasjonen klar til å handle.
– IEA er klar til å støtte stabiliteten i oljemarkedene, heter det i dokumentet.
Kraftig prisøkning skaper uro
Krigen i Midtøsten har sendt oljeprisene kraftig opp den siste uken. Brent-olje, som er en viktig internasjonal referansepris, steg til 116,71 dollar fatet (omtrent 1.260 kroner). Senere falt prisen noe tilbake til rundt 110,85 dollar (omtrent 1.200 kroner).
Den amerikanske referanseprisen West Texas Intermediate steg også kraftig til rundt 116 dollar (omtrent 1.250 kroner) før den falt tilbake til rundt 108 dollar (omtrent 1.170 kroner).
Prisøkningen skaper bekymring for høyere inflasjon og svakere økonomisk vekst globalt.
Store importører av olje som Kina, India, Sør-Korea, Japan, Tyskland, Italia og Spania er særlig utsatt dersom prisene fortsetter å stige.
I USA har bensinprisene allerede økt kraftig. Den gjennomsnittlige prisen steg fra 2,98 dollar per gallon (omtrent 8,20 kroner per liter) til 3,45 dollar (omtrent 9,50 kroner per liter) på én uke.
USAs president Donald Trump bagatelliserte likevel prisøkningen i et innlegg på Truth Social.
– Kortvarige oljepriser er en svært liten pris å betale for sikkerhet og fred for USA og verden, skrev han og la til:
– Bare idioter vil mene noe annet.
