Digitalisering alene er ikke nok til å gjøre Kasakhstan til en teknologisk stormakt. Men kombinert med en tydelig strategi, bredt samarbeid på tvers av sektorer og åpenhet for internasjonale standarder, kan det bli en modell til etterfølgelse.
Da Kasakhstan erklærte uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991, arvet landet enorme oljereserver, en oppskytningsrampe til verdensrommet og skjelettet av en sentralstyrt økonomi. I store deler av de neste to tiårene dominerte hydrokarboner den økonomiske utviklingen – som bidro til å finansiere rask byutvikling og drev BNP-veksten. Nå er historien i ferd med å endre seg.
Med digitalisering innvevd i nasjonal strategi og kunstig intelligens (KI) som én av landets prioriteringer, tar Kasakhstan et merkbart—om enn ikke uproblematisk—skifte fra hydrokarboner til høyteknologi. Dermed tilbyr landet et testtilfelle for hvordan ressursrike nasjoner kan utvikle seg til digitale økonomier uten å forkaste sin industrielle fortid.
En digital stat vokser frem
Siden lanseringen av Digital Kazakhstan-programmet i 2017 har landet investert tungt i infrastruktur, offentlige tjenester og oppstartsutvikling. Resultatene er målbare. Mer enn 93 prosent av offentlige tjenester er nå tilgjengelige på nett, og 86 prosent av dem via smarttelefon—tall som plasserer Kasakhstan foran flere OECD-land på digital forvaltning.
I 2024 rangerte FNs indeks for utvikling av e-forvaltning Kasakhstan som nummer 24 av 193 land, foran blant annet Frankrike, Kina og Canada.
Digital forvaltning er et virkemiddel for bredere effektivitet. Et innovativt eksempel er landets Digitalt familiekort, en KI-assistert plattform som automatisk identifiserer familier i behov og tildeler sosial støtte uten at de må søke.
Systemet, hedret på World Government Summit i Dubai, inngår i et større initiativ for å oppnå «usynlig forvaltning»—tjenester som virker i bakgrunnen uten byråkratisk friksjon.
Videre muliggjør eGov-mobilappen alt fra kjøretøyregistrering til tilgang på bolig- og helsetjenester. I et land der avstandene mellom byene kan strekke seg over hundrevis av kilometer, er digital forvaltning en nødvendighet.
KI-skiftet: Mer enn automatisering
Kjernen i Kasakhstans teknologiske utvikling er Konseptet for KI-utvikling (2024–29). Landet har annonsert planer om å utdanne én million KI-kompetente fagfolk og investerer i infrastruktur som støtter dette målet. En hjørnestein er Alem.AI, et internasjonalt senter for KI-forskning og inkubasjon av oppstartsbedrifter, plassert i Astanas futuristiske Nur-Alem-paviljong fra Expo 2017. Målet er å drive innovasjon og integrere KI inn i økonomi og det offentlig liv.
Senteret inngår i et bredere forsøk på å forankre KI i utdanning og entreprenørskap. Med programmer som Tomorrow School og Tumo Education forventer Alem.AI å utdanne over 1 000 KI-spesialister, lansere 100 KI-oppstarter og støtte 10 KI-forskningsprosjekter.
Les også: Relasjonene mellom Kasakhstan og Norge: Veien mot et tettere samarbeid
På myndighetsnivå vil senteret huse situasjonelle og GovAI-prosjektkontorer for å bygge KI direkte inn i offentlige prosesser—og styrke Kasakhstans mål om å bli en regional KI-leder.
Ellers har Kasakhstan inngått partnerskap med De forente arabiske emiraters Presight og landets statlige investeringsfond Samruk-Kazyna for å utvikle en toppmoderne KI-superdatamaskin og datasenterklynge—et grunnlag for avansert KI-modellering, særlig i underrepresenterte språk.
Men KI er ikke begrenset til forskningslaboratorier. Oppstartsbedrifter som Cybernet.ai skaper taleroboter for kundeservice, mens Higgsfield AI—støttet av amerikanske investorer—har utviklet systemer for å trene komplekse maskinlæringsmodeller. Disse initiativene kompletteres av KazLLM, Kasakhstans første språkmodell, skreddersydd for flerspråklige anvendelser i offentlige tjenester og utdanning.
Fra fossile brensler til fremtidige knutepunkter
Overgangen fra olje til innovasjon betyr ikke å forlate Kasakhstans arvede infrastruktur. Det digitale spranget skjer faktisk på ryggen av institusjoner og eiendeler som tidligere var innrettet mot energi og romfart.
Ta Astana Hub, landets fremste teknologipark for oppstartsbedrifter. Siden etableringen i 2018 huser den nå over 1 600 selskaper, deriblant 437 med utenlandsk deltakelse, og har tiltrukket investeringer på mer enn 700 millioner amerikanske dollar. Den tilbyr nullskatteregime, forenklede visaprosesser og nettbasert bedriftsregistrering—og skaper et miljø uten friksjon for entreprenører.
Enhjørningsselskaper som TikTok, Playrix og inDrive har valgt Astana Hub for sine regionale operasjoner, lokket av Kasakhstans kostnadskonkurransefortrinn og strategiske beliggenhet mellom Europa og Asia. Med 3,6 milliarder dollar i samlet oppstartsinntekt og 1,2 milliarder dollar i kumulative IT-tjenesteeksporter er huben raskt i ferd med å bli Sentral-Asias svar på Singapore eller Dubai.
Selv Kasakhstans romfartsarv fra sovjettiden omtolkes. Landet huser verdens eldste og største oppskytningsanlegg i Baikonur, men oppmerksomheten flyttes nå til digitale grenser. Silkroad Innovation Hub, basert i Silicon Valley, fokuserer på å koble sentralasiatisk talent til globale teknologinettverk.
Å balansere innovasjon og styring
Overgangen er imidlertid ikke uten kompleksiteter. Som mange raskt digitaliserende nasjoner må Kasakhstan tilpasse sine administrative systemer til kravene fra en dynamisk teknologisektor. Selv om digitale offentlige tjenester er blant de mest tilgjengelige i regionen, gjenstår det å investere videre i rural tilkobling.
Myndighetene har likevel tatt merkbare grep—blant annet utbygging av høyhastighetsinternett til over 1 200 landlige lokalsamfunn de siste årene—for å lukke det digitale gapet.
Les også: Hvordan strategisk nøytralitet løftet Kasakhstan til mellommakt-status
Landets telekommunikasjonsinfrastruktur, som for tiden ligger på 41. plass globalt, ligger etter den sterke prestasjonen innen nettjenester og e-forvaltning. Pågående oppgraderinger og offentlig-private partnerskap bidrar likevel til å heve standarden nasjonalt.
Samtidig innebærer Kasakhstans plan om å åpne 16 TB anonymiserte, strukturerte data for næringslivet både muligheter og ansvar. Myndighetene styrker derfor rammeverkene for datastyring, med vekt på åpenhet og offentlig tillit. Initiativer som Neo Nomad-visumet, en særskilt ordning for å tiltrekke seg digitale fagfolk, fjernarbeidere og entreprenører, viser landets ambisjon om å bli et regionalt innovasjonssentrum.
Visumet tilbyr forenklede innreise- og oppholdsprosedyrer, slik at internasjonale talenter kan bo og arbeide i Kasakhstan mens de bidrar til det voksende digitale økosystemet. Samtidig sørger tiltak for å beholde innenlandsk kompetanse—som AI-Sana-opplæringsprogrammet, som tar sikte på å utdanne én million KI-kompetente arbeidstakere, og utvidet oppstartsstøtte gjennom Astana Hub— for at fagfolk i økende grad ser en fremtid både hjemme og ute.
En fremtid etter oljen?
Etter hvert som verden sakte beveger seg bort fra fossile brensler, står Kasakhstan overfor et dobbelt krav: å avkarbonisere økonomien og diversifisere sine velstandskilder. Den digitale sektoren og KI tilbyr en levedyktig vei videre. Kasakhstans styrke ligger i viljen til å eksperimentere, til å prøve ut offentlige teknologireformer, til å tiltrekke globale aktører og til å investere i menneskelig kapital.
Digitalisering alene vil ikke gjøre Kasakhstan til en teknologisk stormakt. Men kombinert med klar strategi, sektorovergripende samarbeid og åpenhet for globale standarder kan det bli en modell å følge.
For øyeblikket er Kasakhstans skifte fra rørledninger til plattformer reelt. Landet som en gang sendte sovjetiske raketter i bane, lanserer nå oppstartsbedrifter og KI-modeller inn i den globale digitale økonomien.
