I 1981 måtte Ronald Reagan kjempe hardt for å selge F-15 til Saudi-Arabia. I 2025 står Donald Trump overfor det samme dilemmaet.
Nesten på dagen for førti år siden utkjempet Ronald Reagan en av de hardeste kampene i sin presidentperiode i det amerikanske Senatet: Å få gjennomført salget av førtito F-15 Eagle til Saudi-Arabia overfor en fiendtlig innstilt Kongress og et pro-israelsk lobbyapparat da hans makt var på høydepunktet. Den 21. mai 1986 fikk han i havn ved hjelp av sitt veto – trettifire mot sekstiseks stemmer – en av de mest knepne seirene som noen gang er registrert i en stor våpenavtale.
Førti år senere, i november 2025, har Donald Trump kunngjort at Saudi-Arabia skal få F-35-fly. Scenen har endret seg, aktørene er eldre, men dilemmaet er det samme: Hvor langt kan USA gå i å bevæpne en arabisk alliert uten å sette Israels kvalitative militære overlegenhet i fare – og, i tillegg til det, sin egen kontroll over spredningen av sensitiv teknologi?
For å overbevise Kongressen om å godkjenne F-15-salget til Saudi-Arabia i 1978, måtte Carter-administrasjonen foreslå et kompromiss der handelen verken skulle inkludere bombestativer eller missiler. Saudiaraberne var svært misnfornøyd. I januar 1980 skal Zbigniew Brzezinski ha antydet overfor Riyadh at Carter-administrasjonen ville være positivt innstilt til en ny forespørsel om våpen. Da disse opplysningene nådde Kongressen, uttrykte sekstiåtte senatorer og hundre og syttiåtte representanter – mobilisert av AIPAC – sin motstand mot et nytt våpensalg. Fordi det var valgår, la Carter planen bort.
Våpensalg
Da president Reagan tiltrådte i januar 1981, besluttet han å selge det tilleggsutstyret som var tatt ut av 1978-kontrakten til Saudi-Arabia. Det amerikanske utenriksdepartementet forklarte kursendringen med det endrede strategiske bildet: Den sovjetiske invasjonen av Afghanistan, omveltningene etter den iranske revolusjonen og Iran-Irak-krigen. I dette klimaet var det avgjørende å styrke Saudi-Arabia og berolige lederne, som var hardt rammet av gisselaksjonen i Mekka i slutten av 1979.
Les også: Når avskrekking ikke lenger avskrekker: Irans strategiske blindgate overfor Israel 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
