Å, så dette er hvordan fascisme ser ut?
Hvis et skriftlig arbeid er intellektuelt dårlig, kan det tilskrives enten dumhet eller uærlighet. Jeg har ikke møtt Martin Wolf personlig, så jeg har ingen anelse om han er en funksjonell imbesil eller ikke, og derfor har jeg ikke noe annet valg enn å gi ham tvilens fordel. Kanskje hans hjerte ikke var i det, og han hadde det travelt med å fullføre sin ukentlige kvote med skriving. Vi har alle vært der.
Uansett hva det er, er det uforsvarlig av Financial Times å publisere hans tøv.
Vurder denne uttalelsen: «Et trekk [ved fascisme] er kulten av tradisjon. Fascister tilber fortiden. Følgen er at de avviser det moderne. ‘Opplysningstiden, fornuftens tidsalder,’ skriver [Umberto] Eco, ‘anses som begynnelsen på den moderne fordervelse. I denne forstand kan Ur-Fascismen defineres som irrasjonalisme.’»
Eco var åpenbart en erkeliberal, men Wolfs påstand om at fascisme er imot modernitet—og modernisme—er så absurd at man nesten må stille spørsmål ved hans forståelsesevner. Italienske fascister anvendte statsmakt for å knuse dissens mens de opprettholdt en ny statsautorisert versjon av spiritualitet, arkitektur og kunst. Tidlig 1920-talls autorisert arkitektonisk stil i Italia var kjent som Architettura razionale. En kjent kunstskole som støttet fascisme til slutten var Futurisme. Hintet er i navnet.
Les også: Hvorfor Trump nå er favoritten til å vinne det amerikanske valget
Wolf er ikke historiker, så jeg antar han mislyktes i å lese noen originale kilder, men her er et sitat fra en bok som kan anses som en autoritet på Fascisme: Benito Mussolinis kortfattede titulerte bok «Doktrinen om Fascisme»;
«Den fascistiske fornektelsen av sosialisme, demokrati, liberalisme, bør imidlertid ikke tolkes som et ønske om å drive verden bakover til posisjoner okkupert før 1789, et år ofte referert til som det som åpnet det demo-liberale århundret. Historien reiser ikke bakover. Den fascistiske doktrinen har ikke tatt De Maistre til seg som sin profet…. Hjørnesteinen i den fascistiske doktrinen er dens oppfatning av Staten, dens essens, dens funksjoner, og dens mål. For Fascisme er Staten absolutt, individer og grupper relative. Individer og grupper er akseptable så langt de kommer innenfor Staten.»
I våre tider, på den ene siden har du lokaliserte reaksjonære opprør, fra spørsmål om foreldrerettigheter og nasjonal suverenitet, fra Loudon County hele veien til Texas, Florida, og Storbritannia. På den andre siden, ser du den altomfattende staten, allmektig, stadig voksende, i stand til å stenge ned land og levebrød i årevis i vitenskapens og modernitetens navn, om enn støttet av en kraftig kvasi-teologi, dens egne hellige måneder, hellige flagg, helgener, syndere og blasfemi; en stat med enorm overvåkningsmakt og byråkrati, hvor fem til ti topp selskaper alle fremmer de samme teologiske grunnlagene for modernitet; en stat som reviderer og omkjemper det historiske minnet om det verste fra 1920-tallets euroamerikanske eugenistiske ideer, fra tvungen vaksinasjon til abort til aktiv dødshjelp; en stat som motsatte seg lokalisme av enhver form, til fordel for ideologisk homogenitet.
Alle—fra Donald Trump til Elon Musk til de asiatiske nerder diskriminert mot på Harvard—som tør å motsette seg statsdiktater på spørsmål om fortjeneste, nøytralitet, rase, kjønn, eller suverenitet, møter full vrede fra store medieplattformer som forfekter statens narrativ (og de er på en eller annen måte alle statsnarrativforfektere), inkludert herr Wolfs. De snakker alle på en eller annen måte samme språk, støtter samme verdensbilde, og er finansiert av de samme plutokratene og oligarkiske enhetene. Alt i demokratiets, fremtidens, vitenskapens, folkets, og fremgangens navn.
Hvilken side høres mer fascistisk ut for deg?
Dette innlegget ble først publisert i The American Conservative. Det har blitt oversatt fra engelsk.
