Økte energipriser og usikker tilgang på olje presser økonomien i Filippinene. Myndighetene har innført krisetiltak, men eksperter advarer om svakere vekst fremover.
Filippinene står overfor økende økonomisk press som følge av konflikten i Iran, ifølge en analyse fra Capital Economics. Selv om myndighetene har erklært unntakstilstand for å sikre tilgangen på viktige varer, ventes det at økonomien vil svekkes på sikt, skriver bne Intellinews.
Sentralbanken i landet, Bangko Sentral ng Pilipinas, valgte samtidig å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent, til tross for kraftig økning i drivstoffprisene.
Krisetiltak for å sikre forsyninger
Unntakstilstanden gir myndighetene utvidede fullmakter til å styre fordelingen av drivstoff, mat og medisiner.
Tiltakene åpner også for raskere innkjøp, slik at staten kan sikre seg nødvendige leveranser av olje og andre varer.
Samtidig forsøker regjeringen å dempe forbruket. Offentlig sektor har innført firedagers arbeidsuke, og statlige etater er bedt om å bruke mindre energi og begrense reiser.
Filippinene er avhengig av importert energi, særlig fra Midtøsten. Dermed er landet sårbart både for høyere priser og for avbrudd i leveransene, spesielt dersom viktige transportårer som Hormuzstredet blir stengt.
Les også: Havet som geopolitisk slagmark – jus, makt og realiteter 🔒
Kraftig prisøkning på drivstoff
Drivstoffprisene har steget kraftig siden konflikten startet.
Bensinprisen har økt fra rundt 60 filippinske peso (ca. 11 kroner) per liter til 90 peso (ca. 16 kroner). Diesel har steget enda mer, med en økning på rundt 80 prosent.
Myndighetene varsler støtte til transportsektoren for å hindre at prisøkningen slår fullt ut for forbrukerne. Det vurderes også midlertidige kutt i avgifter på drivstoff.
Likevel vil prisveksten merkes. Inflasjonen kan stige til over 4 prosent i løpet av de neste månedene, opp fra 2,4 prosent i februar.
Svakere valuta og lavere vekst
Høyere energipriser legger også press på landets økonomi mot utlandet. Underskuddet i utenrikshandelen kan øke betydelig dersom prisene holder seg høye.
Den filippinske pesoen har allerede svekket seg og er blant de svakeste valutaene i Asia siden konflikten startet.
Samtidig har sentralbanken signalisert at den heller vil akseptere en svakere valuta enn å bruke opp valutareservene.
– En renteøkning vil trolig kreve en langt større og mer varig økning i energiprisene, samt betydelig press på økonomien, heter det i analysen.
Økonomien var allerede svekket før krisen. Veksten falt til 3,0 prosent mot slutten av fjoråret, og prognosen for 2026 er nå nedjustert fra 4,5 til 3,8 prosent.
Selv uten alvorlige forsyningsproblemer vil høyere priser og lavere kjøpekraft trolig bremse oppgangen i økonomien.
