Et aldrende kontinent må finne nye finansieringsmodeller i en tid med digital og klimamessig omstilling.
Europas velferdsstater, lenge misunt av verden, står nå overfor en eksistensiell utfordring. Finansieringsmodellene som opprettholdt sjenerøse sosiale sikkerhetsnett gjennom etterkrigstiden, gir nå etter for moderne press.
Ifølge forskere fra det EU-finansierte prosjektet WeLaR er det behov for en grunnleggende nytenkning; de har fremhevet disse bekymringene i et nylig policy-notat.
Kontinentets nåværende knipe skyldes en voksende ubalanse. «Vi ser en klar ubalanse mellom hvordan Europa finansierer sin velferdsstat og de økonomiske realitetene den står overfor», sier Laurène Thil, en av forfatterne og seniorforsker ved HIVA-KU Leuven.
«Uten store reformer vil offentlige finanser ikke strekke til for å beskytte folk og håndtere langsiktige risikoer.»
Erosjon av det finansielle grunnlaget
Kjernen i problemet er den konkurransepregede, nedadgående spiralen i selskapsskatten. Når medlemsstatene konkurrerer om å tiltrekke seg mobile multinasjonale selskaper med stadig lavere satser, svekker de samtidig det finansielle grunnlaget velferdssystemene deres er avhengige av.
Brussel, som historisk har hatt problemer med å samordne skattepolitikken i blokken, må nå utvikle sterkere mekanismer for å harmonisere regler og håndheve minimumssatser for selskapsskatt.
Les også: Eurokrisen 2.0? Frankrike som eurosonens nye svake ledd
Klimaendringene er kanskje den mest presserende grunnen til nytenkning. Til tross for ambisiøse klimamål kanaliserer europeiske regjeringer fortsatt milliarder til subsidier for fossile brensler – en selvmotsigende politikk som undergraver miljøambisjonene og tapper statskassene.
Å fjerne disse subsidiene og innføre riktig karbonprising kan frigjøre anslagsvis 2,4 billioner amerikanske dollar i globale inntekter og samtidig redusere utslippene med nær en tredel. Inntektene kan finansiere alt fra fornybar infrastruktur til å lette overgangen for sårbare husholdninger.
Demografien øker ytterligere behovet for nytenkning. Fødselsratene på kontinentet har stupt mens levealderen øker, noe som skaper en uholdbar ligning for pay-as-you-go-pensjonssystemer utformet for helt andre befolkningsstrukturer. Uten omfattende omlegging vil disse systemene uunngåelig bli presset når færre arbeidstakere forsørger flere pensjonister.
Les også: Europa i bakevje
Digitalisering skaper både utfordringer og muligheter. Tradisjonelle skatteregimer som er utformet for fysiske varer og tjenester, strever når de konfronteres med automatisert produksjon og grenseløse digitale forretningsmodeller. Forskerne foreslår å beskatte digitale tjenester, finansielle transaksjoner og automatiseringsteknologier for å sikre at teknologidrevne sektorer yter sitt rettferdige bidrag til sosiale beskyttelsessystemer.
«Å sikre velferdssystemenes finansielle bærekraft handler ikke bare om å balansere budsjetter – det handler om å forberede seg på fremtiden», sier Sebastian Rausch, en av forfatterne og forsker ved ZEW Leibniz Centre for European Economic Research. «Hvis vi handler nå for å modernisere hvordan vi finansierer velferd, kan vi bygge et mer rettferdig, grønnere og mer robust Europa.»
Omfattende nytenkning
Forskernes anbefalinger utgjør en omfattende nytenkning av hvordan europeere nærmer seg finansiering av velferd. Utover tradisjonelle arbeidsbaserte bidrag anbefaler de å diversifisere inntektskildene til å omfatte skatter på eiendom, formue og miljø. Denne omstillingen betrakter velferd ikke som en kostnad som skal minimeres, men som en langsiktig investering i samfunnets robusthet.
Uten en slik nytenkning risikerer Europa at den misunnede velferdsmodellen forvitrer under det samlede presset fra global skattekonkurranse, klimaendringer, befolkningsaldring og digital omstilling.
De landene som gjennomfører reformer med størst besluttsomhet, kan bli forbilde for velferdssystemer som er rustet for en usikker fremtid.
Masseinnvandring og velferdsstaten: En skjebnesvanger kombinasjon 🔒
