16. juli, 2024

Geopolitisk sjonglering: Kan Europa bevare velferden i skyggen av militær opprustning?

Share

Europa står overfor et kritisk valg mellom militær opprustning og opprettholdelsen av sin velkjente sosiale velferd i skyggen av økende geopolitisk usikkerhet.

Europa står ved et veiskille, konfrontert med valget mellom å styrke forsvarskapasiteten eller bevare omfattende sosiale utgifter. Dette dilemmaet kommer i kjølvannet av en svekket forutsigbarhet rundt USAs forpliktelse til NATO, og setter den europeiske sosiale modellen som har preget etterkrigstiden under press. Wall Street Journal rapporterer om den økende uroen blant europeiske nasjoner som følge av Russlands aggressive politikk og usikkerheten rundt NATOs fremtidige rolle.

Europa våkner opp til den harde realiteten av trusselen fra øst, med Donald Trump som sår tvil om USAs fremtid i NATO og russiske styrker som truer Ukrainas eksistens. Dette har ført til en alvorlig advarsel fra europeiske ledere om at kontinentets sikkerhet står overfor en eksistensiell trussel. Det står klart at en oppbygging av et robust forsvar for å motstå en mulig tilbaketrekning fra USA vil kreve enorme økonomiske ofre. Slike kostnader truer med å underminere andre offentlige programmer, inkludert det sosiale sikkerhetsnettet som europeere har blitt vant til.

Les også: Milliardpakke fra EU til Egypt: Et spill om økonomi, migrasjon og rettigheter

Med militære kapasitetsgap som vil ta år å tette, selv om regjeringene prioriterer forsvarsutgifter, som ikke har vært tilfelle på flere tiår, ligger smertefulle beslutninger og prioriteringer foran europeere. Økte forsvarsutgifter kreves i en tid hvor mange europeiske land allerede strammer inn budsjettene for å møte høye gjeldsnivåer og svak økonomisk vekst. Dette nødvendiggjør en revurdering av den sosiale kontrakten, ifølge Litauens utenriksminister, Gabrielius Landsbergis, som advarer om at Russland til slutt vil angripe NATO-land hvis det ikke blir beseiret i Ukraina.

For å oppnå nødvendige forsvarsutgifter, må europeiske NATO-medlemmer begynne å reversere økninger i sosiale utgifter som har funnet sted siden den kalde krigen. Dette er et vanskelig valg, som setter spørsmålstegn ved Europas evne til å opprettholde sin etterkrigsideologi av sosial velferd i møte med nye sikkerhetstrusler.

The International Institute for Strategic Studies (IISS) estimerer at det vil ta Europa minst 20 år og 357 milliarder dollar (tilsvarende mer enn 420 milliarder dollar i dagens priser) å bygge en styrke kapabel til å reversere en russisk invasjon av Litauen og deler av Polen uten amerikansk hjelp. Mens NATO tømmer sine egne våpenlagre for å holde Ukraina bevæpnet, peker mange europeiske tjenestemenn på at Moskva potensielt kan gjenoppbygge sin militære kapasitet innen få år etter krigens slutt.

Utfordringene som følger med å balansere behovet for økt sikkerhet mot ønsket om å opprettholde sosiale tjenester og velferdsordninger, vil utvilsomt forme kontinentets politikk og prioriteringer i årene som kommer. Europas valg vil ikke bare påvirke regionens geopolitiske landskap, men også livet til sine borgere i betydelig grad.

Nyklassisk økonomi: Veikartet som sviktet

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt