De utfordringene Europa står overfor kan være uforutsigbare, men de gir oss også en mulighet til å fornye hvordan vi tilnærmer oss enhet, stabilitet og styrke.
Da jeg tidligere denne uken leste den nye rapporten «Safer Together» av den tidligere finske statsministeren Sauli Niinistö, kunne jeg ikke unngå å se på tilstanden i Unionen gjennom TOTO-matrisen – et verktøy utviklet av Dr. Nadya Zhexembayeva som analyserer virkningen av dagens handlinger på fremtiden.
EUs tidligere prestasjoner er imponerende: et indre marked, sterke sosiale standarder og en miljøagenda som leder an globalt.
En gang ansett som perifer, har Sentral- og Øst-Europa blitt en integrert del av EUs økonomiske velstand. Men det er en risiko for å hvile for mye på disse tidligere suksessene og anta at de alene vil beskytte EU mot nye utfordringer.
Omstillingssjefen ved Reinvention Academy kaller denne tilstanden «Titanic-syndromet». Det er fellen ved å tro at vi er «for sterke til å feile», som det britiske luksusskipet som sank i 1912.
Vi har sett Titanic-syndromet i EUs tilnærming til teknologi og digital infrastruktur. Mens medlemslandene nøt godt av robust handel, gjorde avhengigheten av eksterne leverandører for kritiske teknologier, fra mikrochips til 5G-infrastruktur, EU sårbart.
Først nylig har EU lansert initiativer som European Chips Act for å styrke sin teknologiske selvforsyning. Uten mer proaktiv tilpasning kan tilliten til eksisterende strukturer sette EUs økonomiske suverenitet i fare i en stadig mer digital verden.
Brannslukking fører til kortsiktige løsninger og langsiktige problemer. De siste årene har EU ofte blitt tvunget til å reagere raskt på nye kriser, ofte ved å ty til midlertidige tiltak.
Ta for eksempel covid-19-pandemien. Den innledende responsen var preget av grensestengninger, fragmentert helsepolitikk og kamp om ressurser, noe som avslørte EUs begrensede beredskap for en pan-europeisk helsekrise.
Pandemien viste hvor raskt uforutsette hendelser kan tømme ressurser, føre til inkonsekvent politikk og skape økonomiske vanskeligheter på tvers av medlemslandene.
Les også: Fra advarsler til handling: Polens kritiske sikkerhetsrolle
Blind idealisme innebærer å sette ambisiøse mål uten realistisk oppfølging. Selv om visjonære strategier er viktige, kan de bli frakoblet hverdagen i medlemslandene.
EU har satt mål for digital transformasjon i medlemslandene, med en visjon om et felles digitalt marked. Likevel er det digitale skillet en reell utfordring, særlig i mindre økonomisk utviklede land.
Ambisjoner som et samlet digitalt marked er beundringsverdige, men uten lokal støtte og investering i digital infrastruktur risikerer de å forbli idealistiske visjoner snarere enn praktiske realiteter.
En mulighet for fornyelse
Niinistö-rapportens forslag tar sikte på å plassere EU i fornyelseskvadranten – der handlinger gagner både nåtiden og fremtiden.
Rapporten anbefaler et skifte fra reaktive tiltak til proaktive, systemiske endringer, ettersom kriser blir mer hyppige og komplekse – fra trusler mot kybersikkerhet, geopolitiske spenninger og økende sosiale utfordringer til klimarelaterte forstyrrelser.
De utfordringene Europa står overfor kan være uforutsigbare, men de gir oss også en mulighet til å fornye hvordan vi tilnærmer oss enhet, stabilitet og styrke.
Forberedelse gjennom planlegging og styrking av borgerne er ikke bare prinsipper – de er praktiske skritt mot å fornye EU som en union – rustet til å håndtere en uforutsigbar fremtid.
EU har ressursene, ekspertisen og visjonen til å bygge en motstandsdyktig union, en som er forberedt på både det forutsigbare og det uforutsette.
Trinnene skissert i «Safer Together»-rapporten gir et utgangspunkt, men forpliktelsen til å fornye må komme fra alle nivåer – fra regjeringsledere til borgerne som kaller Europa hjem. I en tid med usikkerhet kan et fornyet EU være det solide fundamentet vi alle trenger.
Fremvoksende Europa: Enhet og samarbeid, ikke splittelse og stereotypier
