Toppmøtet om Ukraina, som ble holdt i Paris 27. mars i år, tok til orde for å sende en europeisk reassuranse-styrke i stedet for en fredsbevarende styrke, slik man opprinnelig hadde sett for seg. Dette språklige skiftet er langt fra en ren formalitet.
Mens Russland og Ukraina mulig er i ferd med å nærme seg en våpenhvile under USAs og Saudi-Arabias ledelse, planlegger Frankrike å sende en europeisk «reassuranse-styrke» til den delen av ukrainsk territorium som kontrolleres av Kyiv, etter først å ha vurdert en fredsbevarende operasjon (FBO).
Dette semantiske skiftet klargjør den strategiske plasseringen til Frankrike og dets europeiske partnere. Fredsbevaring er et FN-begrep som forutsetter upartiskhet og avholdenhet fra maktbruk, mens reassuranse-styrker tilhører NATOs vokabular og viser til en avskrekkende logikk. Er en slik reassuranse-styrke akseptabel for Russland, som betrakter fremmede styrker på ukrainsk jord som en av hovedgrunnene til krigen? Det gjenstår å se i de videre forhandlingene, men enkelte forbehold er på sin plass.
Denne artikkelen undersøker hva fredsbevarende operasjoner innebærer og hvilke hovedutfordringer de står overfor, før den går videre til å belyse begrepet reassuranse-styrke slik det anvendes i Ukraina-sammenheng.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Russlands hær har lært – og blitt farligere siden krigens begynnelse 🔒
