Strid om språk og historie blusser opp igjen – statsminister anklager Bulgaria for «talibanske metoder»
Europaparlamentet går mot å fjerne alle henvisninger til «makedonsk identitet» og «makedonsk språk» fra sin årlige rapport om Nord-Makedonias tilnærming til EU. Dette melder Greek Reporter.
Beslutningen, som ventes vedtatt i plenum denne uka, kommer etter at de tre største partigruppene – Det europeiske folkeparti (EPP), Sosialdemokratene (S&D) og Renew Europe – samlet seg bak endringen etter press fra bulgarske representanter.
Den bulgarske EU-parlamentarikeren Andrey Kovatchev bekrefter at han tok initiativet til endringen. I sosiale medier skrev han at identitet og språk «ikke hører hjemme i en rapport om fremdrift mot EU-medlemskap».
En gammel strid – og Aleksander den store
Nord-Makedonias forhold til EU har i flere tiår vært preget av nasjonale konflikter med nabolandene Hellas og Bulgaria – særlig om språk, identitet og historisk arv.
Hellas har motsatt seg bruken av navnet «Makedonia», med henvisning til at dette er et sentralt symbol i gresk kulturarv.
Hellas hevder at antikkens Makedonia var et gresk kongedømme, der språk, kultur og lederskikkelser – særlig Aleksander den store – var klart greske. Ifølge denne tolkningen har dagens slaviske befolkning i Nord-Makedonia, som først kom til regionen flere hundre år senere, ingen historisk rett til å gjøre krav på denne arven.
Les også: Nord-Makedonias EU-håp i fare etter gresk advarsel
Nord-Makedonia avviser dette synet og fastholder at makedonsk identitet er reell og selvstendig, også i historisk sammenheng. Uenigheten har lenge preget landets forhold til både Hellas og Bulgaria.
Navnestriden ble delvis løst gjennom Prespa-avtalen i 2018, der landet offisielt endret navn til «Nord-Makedonia». Det åpnet for medlemskap i NATO og banet vei for EU-forhandlinger – men ikke uten motstand internt og fra Bulgaria.
Bulgaria nekter egen identitet
Bulgaria har nektet å anerkjenne en distinkt makedonsk identitet og hevder at både språket og kulturen i Nord-Makedonia har bulgarske røtter. Etter at landet fikk kandidatstatus til EU i 2019, har Bulgaria lagt ned veto mot videre forhandlinger – med krav om at Skopje må anerkjenne en bulgarsk minoritet og opprette historiske kommisjoner.
Et EU-meglet kompromiss førte til at Nord-Makedonias tidligere regjering aksepterte flere av kravene, men grunnlovsendringene som trengte to tredjedels flertall, ble aldri vedtatt. Statsminister Hristijan Mickoskis høyreparti VMRO-DPMNE har avvist avtalen fullstendig etter maktovertakelsen.
Sterke reaksjoner i Skopje
Statsminister Mickoski reagerte kraftig på fjerningen av identitetstermer fra rapporten, og uttalte at det var brukt «talibanske metoder» for å viske ut makedonsk nasjonalfølelse.
«Vi har opplevd dette som folk – i det 21. århundre,» sa han i en pressemelding.
Lite fremgang i sikte
Uenigheten viser at EU fortsatt strever med å håndtere identitetsspørsmål i utvidelsesprosessen. Mens Hellas og Bulgaria står fast på sine historiske krav, krever North Macedonia respekt for egen språkbruk og kulturell selvforståelse. I mellomtiden forblir døren til EU på gløtt, men uten en politisk løsning – og uten garantier om at slike strider ikke vil gjenta seg i andre utvidelsesprosesser.
Slaget ved Gaugamela (1. oktober 331 f.Kr.): Da Aleksander ble stor 🔒
