Hvis EU ikke innfører sanksjoner mot dem som er ansvarlige for å demontere demokratiet i Tbilisi, risikerer Brussel å sende en farlig melding til sine kandidatland: at demokratiske tilbakeskritt ikke får noen konsekvenser.
Demokrati og frihet er i ferd med å forvitre i Georgia. Å innføre sanksjoner mot lederne i regjeringspartiet Georgisk drøm vil demonstrere at Den europeiske union står fast på å verne om sine verdier, spesielt når det gjelder kandidatland.
Et slikt tiltak vil sannsynligvis gi georgiske demonstranter den nødvendige drivkraften til å fortsette sin kamp for et euro-atlantisk Georgia, særlig i en tid da rettshåndhevelsen skremmer georgiske borgere som protesterer fredelig, og til og med arresterer noen av dem.
Andre udemokratiske handlinger som det pro-russiske regjeringspartiet Georgisk drøm nylig har gjennomført, omfatter annulleringen av mandatene til 49 parlamentsmedlemmer fra opposisjonspartier for å ha opprettet en «sunn opposisjon»-gruppe, samt planlegging av nye lover rettet mot medier og organisasjoner i det sivile samfunn.
Disse tiltakene vil sannsynligvis føre til en ytterligere innsnevring av det sivile rommet, en fortsettelse av den autoritære linjen inspirert av «utenlandske agenter»-loven, som utløste omfattende protester i Tbilisi i fjor og fikk EU til å kutte støtten til Georgia. Men å redusere finansieringen rammet kun vanlige georgiske borgere og hadde liten eller ingen virkning på regjeringen, som nå har blitt enda mer voldelig mot innbyggerne.
EU ville ikke være den første aktøren som sanksjonerer lederne av Georgisk drøm-partiet. Biden-administrasjonen innførte sanksjoner mot partiets grunnlegger og æresformann, Bidzina Ivanishvili, i desember 2024. Så langt har den nye administrasjonen ledet av Donald Trump ennå ikke opphevet denne politikken.
Les også: Politisk vold i Kaukasus 🔒
I tillegg er en av de største støttespillerne for Georgias pro-euroatlantiske sak i Washington Joe Wilson, en republikansk kongressmann og leder for den amerikanske Helsingforskommisjonen. Han inviterte Georgias femte president, den pro-EU-orienterte Salome Zourabichvili, til Donald Trumps innsettelse, og tok initiativ til en felles uttalelse fra International Friends of Georgia Group, som krever nye frie og rettferdige valg og ikke-anerkjennelse av den Georgisk drøm-ledede regjeringen.
EUs dempede reaksjon
Selv om Georgia ligger i EUs egen bakgård, har EUs reaksjon på situasjonen i Georgia vært dempet, uten sanksjoner som viser europeiske lederes støtte til den sterkt pro-EU georgiske befolkningen. Opptatt av sine egne interne problemer ser europeiske ledere ut til å gå glipp av en ny mulighet til geopolitisk handlekraft, og overlater Georgia til russisk innflytelse og kinesisk interesse i landets kritiske infrastruktur.
Denne passiviteten er desto mer uforståelig fordi Georgias befolkning er blant de mest pro-EU-orienterte i EUs nabolag: I 2024 hadde seks av ti georgiere et positivt bilde av EU, og 81 prosent av de spurte innbyggerne ville stemt for EU-integrering dersom det ble holdt en folkeavstemning om spørsmålet.
EUs strategi for å håndtere krisen i Georgia bør omfatte sanksjoner mot regjeringsledere, særlig de som er direkte ansvarlige for overgrep mot sivilsamfunnet og den demokratiske opposisjonen, samt gradvis fortsette med frysing av aktiva for oligarker i Georgisk drøm-kretsen.
Samtidig bør EU finne støttemekanismer for å styrke det georgiske sivilsamfunnet, tilby visum til journalister og aktivister som offentliggjør regimets overgrep, og øke den finansielle støtten som gis direkte til frivillige organisasjoner.
En tapt mulighet
Hvis en ny lov fremmet av Georgisk drøm skulle rette seg mot nedleggelse av organisasjoner i det sivile samfunn og uavhengige medieforetak, bør EU handle raskt for å gi disse organisasjonene tilhold på sitt territorium og tilby økonomisk støtte til medieaktørene, slik at de kan fortsette sin virksomhet.
Mer konsekvent EU-støtte til det georgiske sivilsamfunnet er desto viktigere i lys av USAs beslutning om å suspendere USAID-midler, som var avgjørende for demokratiske bevegelser i land som Georgia.
Georgiske borgere forventer et støttesignal fra EU, det verdifellesskapet de ønsker å bli en del av. Dessverre, mens lederne av Georgisk drøm øker sine overgrep mot sivilsamfunnet, lar EUs reaksjon vente på seg, noe som viser både inkonsekvent verdiforankring og en tapt mulighet til å utvikle en ny geopolitisk fortelling om demokratistøtte i det østlige nabolaget.
– Georgia er ikke et diktatur ennå, men nærmer seg farlig raskt 🔒
