I lys av 80-årsjubileet for slutten på andre verdenskrig og 75-årsjubileet for Schuman-erklæringen må Europa gripe denne historiske anledningen til å bane vei for et felles forsvar og sikkerhet, samt en europeisk føderasjon.
Den tyske poeten Friedrich Hölderlin skrev: «Wo aber Gefahr ist, wächst das Rettende auch» – «Der hvor faren er størst, vokser også redningen frem».
Og faktisk vokser en ny europeisk borgerånd fram over hele kontinentet. Vi så det 15. mars 2025, fra Roma til Tbilisi, i Budapest, București, Beograd og i mange andre europeiske byer.
Ifølge den nyeste Eurobarometer-undersøkelsen er støtten til europeisk integrasjon høy. Det er en utbredt oppfatning at vi må forsvare fred, demokrati og multilateralisme mot imperialisme, autoritære krefter og handelskriger – og støtte den ukrainske motstanden og den europeiske idé.
Borgerne forstår at EU, som under Brexit, i dag trues av Vladimir Putin og Donald Trump og deres europeiske medløpere. Det europeiske folk uttrykker en sterk tilknytning til det europeiske prosjektet og vår felles kultur, men krever også konkrete tiltak for å sikre vårt eget forsvar og vår sikkerhet, og dermed fred i vår tid, vår konkurranseevne, vår sosiale modell samt større politisk enhet og handlekraft.
EU-institusjonene, og særlig nasjonale regjeringer, må gi et svar som står i forhold til de store geopolitiske utfordringene vi står overfor, og til borgernes krav.
For nesten 75 år siden slo allerede Schuman-erklæringen fast at «verdensfreden ikke kan sikres uten skapende anstrengelser som står i forhold til de farer som truer den».
Denne setningen klinger sterkt i vår tid. Dokumentet foreslo også at handlingen skulle «settes i verk straks på ett begrenset, men avgjørende punkt: (…) at den samlede fransk-tyske produksjonen av kull og stål legges under en felles Høy Myndighet, innenfor rammen av en organisasjon åpen for de øvrige europeiske land».
Et autonomt europeisk forsvars- og sikkerhetssystem
Vi, medlemmer av den gjenopprettede Handlingskomiteen for Europas forente stater, mener at etableringen av et europeisk felles forsvar i dag er det klare og avgjørende punkt i den europeiske byggingen. Dette skrittet er nå nødvendig, gitt Trumps tilbaketrekning fra transatlantisk sikkerhet. Den 12. mars 2025 oppfordret Europaparlamentet Det europeiske råd til å aktivere de ulike bestemmelsene i artikkel 42 i Lisboa-traktaten med dette formål.
En så viktig beslutning vil legge grunnlaget for et autonomt europeisk forsvars- og sikkerhetssystem (EDSS), med egen kommandokjede og ansvar for territorialt forsvar, som Europas pilar i NATO eller på annen måte i samsvar med alliansen. Et slikt EDSS vil ikke være avhengig av humøret til den sittende amerikanske presidenten, og det vil operasjonalisere bistandsklausulen i artikkel 42.7 i traktaten.
Les også: Mellom makt og muligheter: Europas jakt på strategisk autonomi 🔒
Vi trenger også et større EU-budsjett finansiert med euroobligasjoner og nye egne inntekter som Unionen selv krever inn, for å dekke våre felles forsvars- og sikkerhetsbehov og andre europeiske fellesgoder, blant annet kampen mot klimaendringene.
Et fornyet europeisk finansielt rammeverk bør omfatte investeringsinstrumenter som lar EU-borgere kanalisere sine oppsparte midler direkte til disse formålene.
Vi må minne medlemsstatene om at et ekte europeisk forsvars- og sikkerhetsrammeverk ikke kan reduseres til de ulike nasjonale opprustningsforslagene som nå ligger på bordet; uten skikkelig koordinering på EU-nivå kan de føre til sløsing og ineffektivitet.
Sikkerhet er dessuten flerdimensjonal og må omfatte bekjempelse av hybride trusler, cybersikkerhet, spionasje og sabotasje osv. Til sist blir det ingen reell europeisk forsvars- og sikkerhetsunion uten de nødvendige politiske, strategiske og operative dimensjonene (som planlegging og ledelses- og kontrollsystemer).
Å overvinne nasjonale vetorettigheter
Samtidig kan det foreslåtte skrittet skape sterke politiske ringvirkninger for den europeiske integrasjonen, blant annet ved å åpne prosessen for traktatreform i tråd med parlamentets forslag fra november 2023.
Vi understreker at et levedyktig EDSS også krever at man så snart som mulig avskaffer nasjonale vetoer og den mellomstatlige tilnærmingen, slik at den nye sikkerhetsarkitekturen får skikkelig parlamentarisk og demokratisk kontroll. Derfor foreslår vi å vedta en «Unionsakt» som omfatter parallell aktivering av artiklene 42.2 (om felles forsvar) og 48 (om konstitusjonell reform) i Lisboa-traktaten som én samlet pakke.
Les også: Brüssel-veteran om strategisk autonomi: – EU hadde det, men mistet det 🔒
Vi foreslår derfor at den franske regjeringen, i samordning med de tyske, spanske og polske regjeringene, andre støttende medlemsstater og Europaparlamentet, oppfordrer Det europeiske råd til å vedta den foreslåtte Unionsakten den 9. mai.
Nevnte regjeringer skal gjøre det klart at de vil gå videre med å aktivere den Permanente strukturerte samarbeidsordningen (PESCO) i henhold til artikkel 46 TEU for å etablere det autonome EDSS dersom det ikke oppnås rask enstemmighet blant de 27 medlemsstatene. Denne institusjonelle PESCO vil stå åpen for alle medlemsstater som ønsker å slutte seg til.
Å gripe øyeblikket
I lys av 80-årsdagen for slutten på andre verdenskrig og 75-årsdagen for Schuman-erklæringen må vi gripe denne historiske anledningen til å legge grunnlaget for felles forsvar og sikkerhet og en europeisk føderasjon, slik Ventotene-manifestet allerede skisserte i 1941, og slutte opp om den folkebevegelsen som er i gang frem mot Europadagen.
I det farligste geopolitiske øyeblikket i Europa siden 1945 må vi ikke legge listen lavere enn den ambisjonen som ble vist 9. mai 1950. EU må leve opp til Europa.
Underskrivere
Danuta Hübner, tidligere EU-kommissær og tidligere medlem av Europaparlamentet
Domènec Ruiz Devesa, president for Unionen av europeiske føderalister, tidligere medlem av Europaparlamentet
Guy Verhofstadt, tidligere statsminister i Belgia og tidligere medlem av Europaparlamentet
Monica Frassoni, tidligere medlem av Europaparlamentet
Enrique Barón Crespo, tidligere president for Europaparlamentet
Sandro Gozi, tidligere president for Spinelli-gruppen, medlem av Europaparlamentet
Christelle Savall, president for De unge europeiske føderalistene
Philippe Laurette, president for Jean Monnet-foreningen
NUPI-forsker: – Kun Frankrike og Storbritannia kan lede Europa til strategisk autonomi 🔒
