Lederen for den estiske medieforeningen, Väino Koorberg, mener et nytt lovforslag kan true ytringsfriheten i Estland. Han advarer særlig mot at militære myndigheter kan få makt til å begrense mediene i krigstid.
Lederen for den estiske medieforeningen, Väino Koorberg, advarer mot et nytt lovforslag om krisetilstand og nasjonalt forsvar som nå behandles i Estlands nasjonalforsamling, Riigikogu.
Ifølge ERR mener Koorberg at lovforslaget reiser alvorlige spørsmål om ytringsfrihet, pressefrihet og journalisters kildevern.
Lovforslaget har vært gjennom to behandlinger i Riigikogu. Tredje behandling er ventet tirsdag neste uke, og forslaget ventes å bli vedtatt.
I dag kan regjeringen, statsministeren og den ansvarlige ministeren begrense medienes virksomhet under krigstilstand. Med den nye loven kan denne retten også gis til blant annet tilsynsmyndigheter, politiet, sikkerhetspolitiet og forsvarsstyrkene.
– Det er ganske mange problemer her, sier Koorberg.
Han mener det er særlig alvorlig at publikasjoner i praksis kan stenges etter en administrativ beslutning.
– Etter min mening er dette en svært sterk begrensning av mediefriheten, for ikke å si et uttrykk for sensur, sier han.
Advarer mot militær makt over mediene
Koorberg reagerer spesielt på at forsvarsstyrkene kan få en rolle i å begrense mediene.
Les også: Estlands statsminister vil ha EU-toll på russiske varer for å gjenoppbygge Ukraina
– Det er en stor motsetning til demokratisk praksis, fordi forsvarsstyrkene vanligvis ikke bør være de som bestemmer begrensninger i mediefriheten, sier han.
Han mener slike avgjørelser hører hjemme hos sivile myndigheter.
– Dette er fortsatt en oppgave for den sivile staten, sier Koorberg.
Frykter svekket kildevern
Koorberg peker også på at lovforslaget kan ramme journalisters kildevern. Han viser til en paragraf som åpner for hemmelig overvåking, lesing av postsendinger og opptak av elektroniske meldinger.
– Her mangler enhver henvisning til et mulig unntak for journalistisk kildevern, sier han.
Ifølge Koorberg betyr det at kommunikasjon mellom journalister og kilder kan overvåkes på samme måte som annen kommunikasjon.
– Dette truer i betydelig grad tillitsforholdet mellom journalister og kilder og hindrer journalistikken i å fungere som en demokratisk institusjon, sier han.
Ber politikere tenke seg om
Koorberg er også kritisk til at medieforeningen ikke har vært involvert i arbeidet med lovforslaget. Han mener flere punkter kan være i strid med grunnloven.
Han ber medlemmene av Riigikogu vurdere hva loven kan brukes til dersom den havner i gale hender.
– La oss tenke på om en militærjunta skulle komme til makten i Estland. Ville de da hatt en veldig praktisk lov for å stilne det demokratiske samfunnet fullstendig? sier Koorberg.
