Til tross for økonomisk framgang i øst, vokser misnøyen. Hva forteller det oss om det moderne Tyskland?
Tyskland vakler. Olaf Scholz’ regjeringskoalisjon brøt sammen i november 2024, og den alvorlige krisen i bilindustrien kommer på toppen av sjokket over AfDs framgang i de østlige delstatene ved delstats- og EU-valgene. Magasinet Bild publiserte da på forsiden et oppsiktsvekkende kart som viste landet delt i to – svart i vest, blått i øst[1] – med overskriften: «Europawahl teilt Deutschland» (Det europeiske valget deler Tyskland). Nettavisen Dewezet fulgte opp: «Står muren fortsatt?» Bør vi frykte en ny geografisk splittelse? Etter trettifem år virket Tyskland som et forent land; hva ligger egentlig bak disse utsagnene?
Den store utfordringen – å samle en nasjon som i førti år hadde vært delt i to motstridende stater, og samtidig gjenreise et land i elendig forfatning – ble møtt med harde tiltak: et klart brudd med fortiden, sosiale innstramminger, politisk mot og økonomisk handlekraft. Dette enestående arbeidet brakte øst på fote igjen gjennom en enorm økonomisk innsats, med 2 200 milliarder euro i støtte. Tallene taler for seg: I 2023 utgjorde BNP i øst 19 prosent av nivået i vest (opp fra 12,5 prosent i 1991). Massearbeidsledigheten fra 2005 (18,5 prosent) er borte – i oktober 2024 var ledigheten 7,4 prosent i øst og 5,5 prosent i vest. Den moderniserte industrien kan vise til en rekke tunge etableringer: VW, Porsche, BMW, CATL, Tesla (Berlin-Grünheide, med 12 000 planlagte arbeidsplasser) og TSMC (Dresden).
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Fra idealisme til realisme: Tysklands geopolitiske oppvåkning 🔒
