Saudi-Arabias potensielle skifte i strategi kan utløse globale økonomiske endringer. Den tradisjonelle petrodollaren står overfor nye utfordringer i en tid med økte geopolitiske spenninger.
Saudi-Arabia har i flere tiår priset sine oljeeksporter i dollar, men nå spekuleres det i om landet vurderer en endring. Carla Norrlöf, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Toronto, samt seniorforsker ved Atlantic Council, diskuterer hva dette eventuelt vil bety for den amerikanske dollaren og dens globale dominans i en kommentar i Project Syndicate.
Norrlöf begynner med å fastslå at USA og Saudi-Arabia hatt et nært forhold siden 1933. Dette startet da Saudi-Arabia ga Standard Oil eksklusive rettigheter til å utforske landets østlige provinser, noe som førte til dannelsen av ARAMCO i 1938. Denne alliansen var viktig under andre verdenskrig, da tilgang til olje var essensielt for de alliertes seier.
Selv om Saudi-Arabia var offisielt nøytral under krigen, ble det sett på som en viktig sikkerhetsinteresse av USA fra 1943. Møtet mellom USAs president Franklin D. Roosevelt og kong Abdulaziz Ibn Saud i 1945 markerte starten på en strategisk allianse som har vart i mange tiår.
Norrlöf skriver videre at begrepet «petrodollar» beskriver olje solgt i dollar, men også at det har en større økonomisk betydning. Når oljeeksportører betales i dollar, reinvesteres ofte betalingene i amerikanske statsobligasjoner, noe som finansierer USAs handelsunderskudd. Det har vært spekulasjoner om at petrodollar-systemet kan ha opphørt, spesielt etter en viktig avtale i 1974 mellom USAs utenriksminister Henry Kissinger og den saudiarabiske prinsen Fahd bin Abdulaziz Al Saud.
Denne avtalen startet en ny æra med tett samarbeid, med felles kommisjoner for økonomisk og militært samarbeid. Den handlet om å oppmuntre Saudi-Arabia til å produsere olje i tilstrekkelige mengder til stabile priser og å styrke politiske bånd, men nevnte ikke direkte dollar eller investeringer i amerikanske obligasjoner.
For å sikre at Saudi-Arabia ikke brukte olje som økonomisk våpen, ble det i 1974 inngått en hemmelig avtale om at USA skulle kjøpe olje fra Saudi-Arabia og gi militær hjelp, mens Saudi-Arabia skulle investere oljeinntektene i amerikanske statsobligasjoner.
Les også: USA styrker sin militære tilstedeværelse i Midtøsten etter drapet på Hamas-leder
Nå mener Norrlöf at det er spekulasjoner om at Saudi-Arabia vurderer å endre sin politikk, muligens for å oppgi petrodollaren. Kronprins Mohammed bin Salman og amerikanske tjenestepersoner jobber med en omfattende forsvarspakt som kan få store geopolitiske konsekvenser. Denne avtalen kan omfatte støtte til et saudiarabisk sivilt atomprogram og normalisering av forholdet til Israel, som også kan være en årsak til konflikten med Hamas.
Saudi-Arabia har de siste årene også prøvd å diversifisere sin økonomi gjennom Vision 2030. Dette er et prosjekt som satser på sektorer som helse, utdanning, infrastruktur og turisme, i tillegg til å redusere avhengigheten av olje. Denne tilnærmingen krever nøye håndtering av regionale forhold og forhold til andre store aktører som Kina, som også investerer tungt i regionen.
Norrlöf konkluderer med at dersom Saudi-Arabia skulle begynne å prissette olje i andre valutaer, vil kunne dette få betydelige følger for dollarens dominans globalt. Selv om umiddelbare effekter kanskje ikke er store så store, kan en bredere endring påvirke globale dynamikker og internasjonale handelsavtaler. Skulle Saudi-Arabia og andre store oljeprodusenter følge denne trenden, kan konsekvensene bli uforutsigbare.
USA tilbyr forsvarspakt til Saudi-Arabia for å fremme Israel-avtale
