Midt i kaoset i Midtøsten finnes menn som ser døden som en seier, ikke et tap. Dette er én av dem.
Dette intervjuet utforsker den personlige utviklingen til en ung libanesisk mann som ble medlem av Radwan-styrken, en eliteenhet i Hizbollah. Engasjementet hans vokste ikke frem på grunn av én enkelt hendelse, men gradvis – påvirket av en religiøs familiebakgrunn, en motstandskultur med røtter i Sør-Libanon og regionens bredere sosiopolitiske miljø. Da konflikten i nabolandet Syria tilspisset seg og angrep begynte å ramme libanesiske byer og tettsteder, valgte han å slutte seg til organisasjonens eliterekker.
Gjennom denne samtalen forsøker vi å forstå hvordan et menneske formes til en slik rolle – hvilke personlige, ideologiske og kontekstuelle faktorer som får noen til å bli del av en høyt trent kampstyrke, og hvordan han oppfatter sitt ansvar, sin opplæring og hvordan den pågående konflikten preger livet hans.
– Kan du fortelle oss om barndommen din og hva som førte til at du sluttet deg til Hizbollah?
– Det var ingen spesiell eller ekstraordinær hendelse i barndommen min som fikk meg til å slutte meg til Hizbollah. Jeg er som enhver annen libaneser med en tilhørighet – min er bare Hizbollah, på samme måte som noen libanesere kan være tilknyttet Lebanese Forces (red. anm. kristen politisk bevegelse og tidligere milits i Libanon) eller Amal (red. anm. en sjiamuslimsk politisk bevegelse og tidligere milits i Libanon, grunnlagt på 1970-tallet).
Les også: Hizbollahs nederlag gir nytt håp for Libanon 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
