Japans befolkning står overfor en demografisk krise, med en stadig synkende fødselsrate som setter nasjonal økonomi og sikkerhet i fare.
For åttende år på rad setter Japans fødselsrate en trist rekord, og har nådd det laveste nivået siden landet begynte å føre slike statistikker i 1899. I 2023 ble det født 727 277 barn i Japan, en nedgang på 5,6 prosent fra året før, ifølge data fra Helsedepartementet. Denne kontinuerlige nedgangen beskrives som en kritisk situasjon av myndighetene, skriver The Diplomat.
Dette bekymringsfulle fenomenet reflekterer de langvarige problemene Japan står overfor med en raskt aldrende og krympende befolkning, noe som har alvorlige implikasjoner for landets økonomi og nasjonal sikkerhet. Dette kommer i en tid der Kina viser en stadig mer tilstedeværelse i regionen.
Sammen med den synkende fødselsraten viser statistikken også et fall i antall ekteskap, som sank med 6 prosent til 474 717 i fjor. Dette pekes på som en av de viktigste årsakene til den synkende fødselsraten. I det tradisjonelle japanske samfunnet, der barn utenfor ekteskap er sjeldne, blir familiens betydning sterkt vektlagt.
Les også: Økonomisk allianse: Japan og Sør-Korea tar grep mot svake valutaer
I lys av denne utfordrende situasjonen har Japans parlament nylig godkjent en revisjon av lovene for å styrke økonomisk støtte til foreldre som oppdrar barn eller venter barn, utvide tilgangen til barnehagetjenester og utvide fordeler med foreldrepermisjon. Som en del av statsbudsjettet for 2024 har regjeringen øremerket 5,3 billioner yen (cirka 34 milliarder dollar), med forventede utgifter på 3,6 billioner yen (cirka 23 milliarder dollar) årlig de neste tre årene.
Tiltakene som er satt i verk retter seg hovedsakelig mot gifte par som planlegger å få, eller som allerede har barn, men adresserer ikke det voksende antallet unge som nøler med å gifte seg. Kritikere, som Takahide Kiuchi fra Nomura Research Institute, påpeker at de økonomiske tiltakene, som økning i subsidier, ikke vil løse problemet med synkende fødselsrater. Kiuchi understreker også behovet for en endring i den konservative tankegangen som fremmer tradisjonelle kjønnsroller både i hjemmet og på arbeidsplassen.
Disse utfordringene er sammensatt og krever en omfattende tilnærming som går utover økonomiske incentiver, og inkluderer kulturelle endringer, spesielt med tanke på å oppmuntre flere fedre til å benytte seg av landets generøse permisjonsordninger for fedre. En undersøkelse fra 2020 viste at ikke engang 13 prosent av mennene hadde tatt ut pappapermisjon.
Med en stadig mer motvillig ung befolkning til å inngå ekteskap eller få barn. På grunn av dystre jobbutsikter og høye levekostnader, står Japan overfor en demografisk krise som kan ha langvarige følger for nasjonens fremtid.
