På 1800-tallet ble det gamle Egypt en symbolsk kamparena mellom slaverimotstandere og slaveriforkjempere i USA. Sørstatsintellektuelle brukte egyptomani for å legitimere slaveriet ved å konstruere en raseorientert tolkning av Egypts fortid. På denne måten fant plantasjenes hierarkiske orden sitt speilbilde i den eldgamle organiseringen av Nildalen.
På 1800-tallet, i en kontekst preget av økende spenninger mellom slaverimotstandere og slaveriforkjempere i USA, ble det gamle Egypt et av de viktigste symbolske feltene i den ideologiske kampen rundt rase, historie og legitimeringen av slaveriet. Mens slaverimotstanderne brukte bibelske beretninger for å fordømme det brutale slaverisystemet, arbeidet sørstatsintellektuelle med å utforme en rasebasert lesning av Egypts fortid. Langt fra å være en rent eksotisk fascinasjon ble sørstats-egyptomanien et politisk og vitenskapelig redskap, som nærte en forestilling der plantasjenes hierarkiske orden ble speilet i det antikke samfunnet langs Nilen.
Langt fra å være anekdotisk inngår denne mobiliseringen av Egypt i et sammenhengende sett av diskurser der raselære, slaveriteologi og symbolsk geografi forsterker hverandre gjensidig. Gjennom mumiehodeskallene som ble studert av Samuel George Morton, fremsto Egypt som et rase-laboratorium ment å bevise de svartes underlegenhet. Bibelske fortellinger, som Kams forbannelse, ga næring til en religiøs lesning som gjorde slaveriet til en guddommelig villet ordning. I verket Types of Mankind (1854) blir disse argumentene samlet i en omfattende pseudovitenskapelig fortelling. Til sist blir selve sørstatsterritoriet preget av symbolsk referansebruk: Mississippi blir et «amerikansk Nilen», og konfødererte pyramider materialiserer denne antikke tilknytningen.
Denne artikkelen undersøker hvordan det gamle Egypt, nytolket av sørstatstenkerne, fungerte som en mytologisk, vitenskapelig og religiøs matrise for å rettferdiggjøre hvitt herredømme. Ved å analysere denne prosessen ser man hvordan en fjern fortid kan tas i bruk for å legitimere en samfunnsorden i nåtiden – og hvordan pyramidens steiner symbolsk kunne støtte plantasjens grunnvoller.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
