Når droner forstyrrer luftfart og energianlegg, handler det ikke lenger om små leker i lufta – men om nasjonal sikkerhet og økonomisk suverenitet. Norge må ta eierskap til teknologien, bygge industriell kapasitet og etablere et nasjonalt droneforsvar som en av Forsvarets største satsinger i tiåret som kommer.
- Når stillheten i luftrommet brytes
Når Oslo Lufthavn må stanse landinger på grunn av droner i luftrommet (Malay Mail, 2025), avsløres et ubehagelig faktum: Norge har mistet kontrollen over det laveste luftrommet.
Dronene flyr under radaren – både bokstavelig og politisk.
Og mens vi diskuterer prosedyrer, tester andre vår beredskap.
I løpet av høsten 2025 har København, München og Oslo opplevd stans i flytrafikk på grunn av droner (The Guardian, 2025; Reuters, 2025a).
Danmark kalte hendelsen et «hybridangrep» (CBS News, 2025).
Norge kalte det «en observasjon».
Forskjellen er symbolsk – men strategisk avgjørende.
- Ukraina: teknologiens triumf over masse
I Ukraina har droner forandret alt – fra hvordan soldater kjemper til hvordan land overlever økonomisk.
Et UAV-system til 20 000 kroner kan ødelegge en stridsvogn verdt millioner.
Kostnadseffektiviteten er revolusjonerende – og destabiliserende (RUSI, 2024).
Ukraina har brukt sivile innovasjonsmiljøer og private bedrifter til å skape en ny krigsøkonomi der teknologi, kapital og kamp smelter sammen.
Dronene har fjernet skillet mellom frontlinje og baklinje; de lammer kraftnett, overvåker logistikk og driver psykologisk krigføring.
Dette er geoøkonomi i praksis: makt gjennom teknologi og verdikjeder.
Og Norge står på sidelinjen – som observatør, ikke aktør.
- Norge: et teknologisk vakuum
Selv om Norge er en energisupermakt, er vi en teknologisk småstat.
Vi leaser sikkerhet, men eier ikke tryggheten.
Vi outsourcer teknologi og importerer forsvar.
Når droner krenker vårt luftrom, «observerer» vi – mens andre kartlegger.
Forsvaret har begynt å handle:
Forsvarsmateriell (NDMA) signerte i 2025 en rammeavtale på inntil 938 millioner kroner med britiske Operational Solutions Ltd. (OSL) for levering av anti-drone-systemer til Ørland hovedflystasjon (PR Newswire, 2025; OSL Technology, 2025).
Det er et riktig første steg – men symbolsk i skala.
Et land med 100 flyplasser og hundrevis av energianlegg kan ikke nøye seg med én basebeskyttelse.
Les også: Krigføring med droner: Fremtidens slagmark i full utvikling 🔒
Dette er ikke bare et militærteknisk spørsmål; det er et spørsmål om nasjonal suverenitet og økonomisk selvstendighet.
- Danmark viser forskjellen mellom refleks og reaksjon
Da København Lufthavn ble stengt i fire timer i september 2025, reagerte Danmark umiddelbart.
Forsvaret, politiet og etterretningen iverksatte felles beredskap og kalte hendelsen et hybridangrep mot kritisk infrastruktur (Reuters, 2025a; CBS News, 2025).
Kort tid etter ble Aalborg Lufthavn også stengt (Reuters, 2025b).
Danmark agerte på timer – ikke uker.
Norge ba om rapport og «vurderte tiltak».
Forskjellen mellom reaksjon og refleks avgjør hvem som får respekt.
Danmark signaliserer vilje; Norge signaliserer bekymring.
I geopolitikken er det forskjellen mellom avskrekking og invitasjon.
- 9. april 1940 – og 6. oktober 2025
- april 1940 seilte Blücher inn Oslofjorden mens regjeringen diskuterte nøytralitetssonen.
- oktober 2025 fløy dronene over Oslo Lufthavn mens vi diskuterte om vi «er i krig» (Malay Mail, 2025).
Forskjellen er teknologi. Tankefeilen er den samme.
Vi forveksler orden med sikkerhet, og byråkrati med beredskap. - Et droneforsvar som nasjonalt hovedprosjekt
«Norge må slutte å lease sikkerhet. Vi må eie tryggheten – teknologisk, industrielt og strategisk.»
6.1 Fra observasjon til kontroll
Norge må løfte drone- og anti-dronekapasitet (C-UAS) til et av Forsvarets største satsingsområder i neste langtidsplan.
Dette må bli et tverrsektorielt program – ikke en nisje.
Tiltaket bør bygges i tre lag:
- Deteksjon: Nasjonalt sensornettverk over flyplasser, energianlegg og kystinfrastruktur.
- Nøytralisering: Evne til å jamme eller destruere droner i sanntid.
- Attribusjon: Dokumentasjon og sporing for diplomatisk og rettslig respons.
Dette krever teknologi, lovverk og politisk vilje.
6.2 Et norsk industriprosjekt
Norge har fortrinn:
Kongsberg innen missiler og radar, Sintef og Nammo i materialteknologi, EIDEL i sensorer, og USN, NTNU og FFI i AI og datasystemer.
Kobles dette, kan Norge bygge et arktisk droneskjold – tilpasset vær, sjø og is – der NATO mangler erfaring.
Kongsbergs samarbeid med polske Advanced Protection Systems (APS) (Kongsberg & APS, 2025) viser veien.
Et DroneLab Norge bør samle Kongsberg, FFI, akademia og startups til utvikling av sensorer, AI og mottiltak.
Dette er både forsvar og eksportstrategi.
6.3 Sivil-militær integrasjon
Droner rammer flyplasser, oljeanlegg og kabler samtidig.
Norge trenger et nasjonalt kommando- og kontrollsenter (C2) der Forsvaret, politiet, Avinor, NVE og energisektoren deler sensordata og beslutningsmyndighet.
Reaksjon må skje i minutter, ikke etter møteinnkallinger.
6.4 Lovverk og beslutningskraft
Regjeringen må sikre lovhjemmel for umiddelbar nøytralisering av droner i restriksjonsområder.
Danmarks raske handling etter København-hendelsen viser effekten av tydelig mandat (Sky News, 2025).
- Geoøkonomi: sikkerhet er industri
Et nasjonalt droneforsvar er ikke bare militær investering – det er geoøkonomisk strategi.
- Et angrep som lammer Gardermoen i 30 minutter koster millioner.
- Et anslag mot gassledninger kan ryste hele Europas energimarked.
- Norske C-UAS-systemer kan bli en ny eksportindustri, lik NASAMS.
Dette må finansieres som investering i verdiskaping og risikoreduksjon, ikke som forsvarsutgift.
Sikkerhet er fremtidens industri.
- Tid som strategisk knapphetsfaktor
NATO og Europa står midt i et paradigmeskifte.
Billige droner har gjort masseproduksjon mer verdt enn tungt stål.
Dersom Norge ikke bygger kapasitet innen 2028, vil vi være permanent avhengige av andre for å beskytte våre verdier – akkurat som vi er for satellittdata og overvåkning.
Les også: Biomimetiske mikrodroner: Utvidelsen av krigens domene 🔒
I geopolitikken er tid den mest undervurderte ressursen.
Og Norge bruker den opp på kommisjoner.
- Fra semantikk til suverenitet
Norge er ikke i krig – men vi utsettes for hybride operasjoner som tester luftrom, energi og reaksjon.
Danmark reagerer. Ukraina innoverer. Norge må handle.
Et nasjonalt droneforsvar må bli Forsvarets neste store oppbygging.
For i vår tid avgjøres makt ikke av hvor mange soldater man har, men av hvem som eier teknologien som flyr.
Den som eier droneteknologien, eier luftrommet.
Og den som eier luftrommet – eier fremtiden.
- Den strategiske veien videre
Et norsk droneforsvar må bygges i tre faser med klare geoøkonomiske mål:
- 2025–2028 – Kapasitetsbygging: Fullføre nasjonalt C-UAS-nettverk, integrere sivil og militær overvåkning, og etablere DroneLab Norge som nasjonalt innovasjonskonsortium.
- 2028–2032 – Teknologisk ekspansjon: Utvikle egne plattformer for arktiske og maritime forhold, kombinere AI og sensorteknologi, og skape eksportmodeller for NATO og EU.
- Etter 2032 – Geoøkonomisk suverenitet: Norge må være selvforsynt på kritisk teknologi – sensorer, energi og kommunikasjon – og ha evne til å beskytte industri og infrastruktur uten ekstern støtte.
Slik flytter Norge seg fra å være ressursleverandør til å bli produsent av sikkerhet.
Det er slik små stater vinner i en multipolar verden – ikke ved volum, men ved innovasjon og presisjon.
Referanser:
Aftenposten. (2025, april 10). Over 500 dronehendelser ved norske flyplasser i fjor. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/1MmVzW/over-500-dronehendelser-ved-norske-flyplasser-i-fjor
CBS News. (2025, september 24). Denmark calls drones near airports a “hybrid attack”. https://www.cbsnews.com/news/denmark-drones-hybrid-attack-russia-pleads-ignorance/
Defence-industry.eu. (2025, august 16). OSL signs over €80 million framework agreement with Norway for anti-drone systems. https://defence-industry.eu/osl-signs-over-e80-million-framework-agreement-with-norway-for-anti-drone-systems/
Kongsberg Defence & Aerospace & Advanced Protection Systems. (2025, 29. juli). KONGSBERG and Advanced Protection Systems enter Polish-Norwegian Partnership for Counter-UAS Solutions. https://www.kongsberg.com/kda/news/news-archive/2025/kongsberg-and-advanced-protection-systems-enter-polish-norwegian-partnership-for-counter-uav-solutions/
Malay Mail. (2025, oktober 6). Drone sighting briefly halts landings at Norway’s Oslo airport; flights delayed. https://www.malaymail.com/news/world/2025/10/06/drone-sighting-briefly-halts-landings-at-norways-oslo-airport-flights-delayed-ntb-reports/193611
NATO Science & Technology Organization (STO). (2023). Counter-Unmanned Aerial Systems Technical Report – AVT-ET-231. https://www.sto.nato.int/Lists/NATO%20Publications/DispForm.aspx?ID=14377
OSL Technology. (2025, august 15). Norway Awards NOK 938 M CUAS Contract to UK’s Operational Solutions Ltd. https://www.osltechnology.com/resources
PR Newswire. (2025, august 15). OSL to Supply New Drone Defense System for Norwegian Ministry of Defence. https://www.prnewswire.com/il/news-releases/osl-to-supply-new-drone-defense-system-for-norwegian-ministry-of-defence-302531041.html
Reuters. (2025a, september 23). Drones that shut Copenhagen airport flown by capable operator, Danish police say. https://www.reuters.com/world/europe/drones-that-shut-copenhagen-airport-flown-by-capable-operator-danish-police-say-2025-09-23/
Reuters. (2025b, september 24). Denmark’s Aalborg airport closed due to drones. https://www.reuters.com/business/aerospace-defense/denmarks-aalborg-airport-closed-due-drones-airspace-2025-09-24/
RUSI. (2024). The drone war in Ukraine: lessons for Europe. Royal United Services Institute. https://rusi.org
Sky News. (2025, september 25). Flights resumed at Copenhagen airport after drone sightings. https://news.sky.com/story/flights-resumed-at-copenhagen-airport-after-drone-sightings-13436457
The Guardian. (2025, oktober 3). Munich airport reopens after halting flights because of drone sightings. https://www.theguardian.com/world/2025/oct/03/munich-drone-sightings-force-airport-to-cancel-flights-in-latest-europe-disruption
Krigføring med droner: Fremtidens slagmark i full utvikling 🔒
