Midt i krigen i Ukraina og et stadig hardere brudd med Vesten, har Moskva knyttet seg tettere til Beijing enn noen gang – men forholdet er langt fra uproblematisk.
Forholdet mellom Kina og Russland – Dragen og Bjørnen, også kjent som «Dragebjørnen» – er et av vår tids mest konsekvensrike bilaterale forhold. Beijing har for eksempel vært avgjørende for at den russiske økonomien har kunnet holde seg flytende etter Putins katastrofale invasjon av Ukraina. Kina har også vært helt uunnværlig for Russlands tilgang på sivile og militære tobruksteknologier, slik at den russiske krigsmaskinen kan holde motoren i gang.
På overflaten kan alt derfor se rosenrødt ut for «Dragebjørnen», men de geopolitiske interessene til Kreml og Zhongnanhai spriker voldsomt på lengre sikt. Førstnevnte er betydelig svakere enn sistnevnte innen så å si alle relevante områder – militært, økonomisk, teknologisk og politisk – noe som gir grobunn for ytterligere problemer og rivalisering i fremtiden.
Enn så lenge – ettersom den russiske krigsmaskinen står fast i en ukrainsk hengemyr og isfronten med Vesten er total – verdsetter Moskva sitt forhold til Beijing over alt annet og fortsetter å utdype samarbeidet, til tross for de åpenbare geopolitiske risikoene dette medfører. Hva er grunnen, og hva ligger i kortene for fremtiden til «Dragebjørnen»?
Geopolitika satte seg ned med Mark Galeotti – en av Storbritannias fremste Russland-eksperter – for å få noen svar. Han er historiker, foreleser og forfatter med spesialisering i transnasjonal kriminalitet og russiske sikkerhetsanliggender. Mark leder også konsulentselskapet Mayak Intelligence og er seniorforsker ved den anerkjente britiske tenketanken Royal United Services Institute (RUSI).
– En nylig artikkel i New York Times hevdet at deler av det russiske etterretningsmiljøet, særlig FSB, blir stadig mer urolige over Moskvas stadig tettere forhold til Beijing. Det er bekymring for teknologisk avhengighet – som gjør Russland sårbart for spionasje – og for økonomisk asymmetri – som kan gi Kina et mulig pressmiddel.
– Noen hevder til og med at Russland driver mot et vasall-lignende forhold til Kina, og at Beijing en dag kan forsøke å gjenvinne territoriene landet mistet til Moskva gjennom Aigun-traktaten i 1858. Hvorfor virker Kreml fast bestemt på å satse enda mer på forholdet til Zhongnanhai til tross for slike risikoer? Og har Russland egentlig noen reell handlefrihet i dette strategiske partnerskapet?
– Russland har absolutt handlingsfrihet, men når det gjelder hvorfor dette skjer, finnes det en interessant forklaring, som er knyttet til det tydelige generasjonsskiftet i den russiske eliten. For Putin og hans jevnaldrende i 70-årene er den pågående konflikten med Ukraina – og husk at fra deres ståsted er det som skjer i Ukraina en stedfortrederkrig med Vesten – den avgjørende konflikten. Det er denne som vil avgjøre deres plass i historien, deres politiske overlevelse og kanskje også deres faktiske overlevelse.
Les også: Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Geopolitisk ekspert: – USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere 🔒
