DF-21D-missilet, en del av Kinas strategiske anti-område/tilgangsnektelse (A2/AD) arsenal, representerer en sentral komponent i Beijings militære holdning mot amerikansk sjømakt i Indo-Stillehavet.
Ifølge The National Interest, har Folkerepublikken Kina i flere tiår jobbet målrettet for å utvikle avanserte teknologier for å motvirke amerikansk militærmakt. Blant disse teknologiene er Dong Feng-21 (DF-21) missilet, som med sin introduksjon på 1990-tallet, ble et symbol på Kinas moderne forsvarsstrategi. Denne strategien har røtter i en lang historie med forsvar mot ytre trusler, og DF-21, spesielt varianten DF-21D, markerer Kinas nyere fokus på maritime forsvars- og angrepskapasiteter. Dette er i tråd med Kinas ambisjon om å styrke sin posisjon som en sjømilitær makt.
Kinas militære strategi, ofte referert til som «aktivt forsvar», kombinerer en strategisk defensiv holdning med operasjonelt offensive handlinger. Strategien inkluderer en betydelig satsing på å dominere i Indo-Stillehavsregionen, både gjennom utvidelse av territorielle krav og ved å utvide sin maktprojeksjon langt utover nasjonale grenser. Dette gjenspeiler en forståelse av regionens komplekse geopolitiske dynamikk og Kinas streben etter å sikre sine interesser og nasjonal sikkerhet i dette området.
I hjertet av Kinas forsvar mot amerikansk marinekapasitet står DF-21D-missilet, en nøkkelkomponent i landets anti-tilgang/område-avvisningsstrategi (A2/AD). Dette strategiske valget understreker Kinas intensjon om å beskytte sitt «nærområde» mot mulige militære trusler og konfrontere utfordringer fra naboland som støtter seg på amerikansk militær hjelp, særlig i tilfelle Taiwan. Beijing anser Taiwan som en avgjørende faktor i sin plan for å oppnå dominans i Indo-Stillehavet, med mål om å integrere øya i sitt territorium for å styrke sin regionale maktstilling.
Ved å utvikle og utplassere et omfattende arsenal av ballistiske missiler, med DF-21D i spissen, signaliserer Kina sin besluttsomhet om å forsvare sine maritime grenser og avskrekke amerikansk militær inngripen. Kinas strategi reflekterer en dyp forståelse av moderne krigføring, der dominans til sjøs og evnen til å true motstanderens avanserte militære kapasiteter kan avgjøre utfallet av regionale konflikter. Med denne tilnærmingen sikter Beijing mot å etablere et strategisk overtak som kan påvirke fremtidige geopolitiske balanser i Indo-Stillehavsregionen.
