Selv om det kanskje mangler glamouren til andre industrier, er landbruket uten tvil den mest avgjørende sektoren for økonomiene i Sentral- og Øst-Europa. Det sysselsetter millioner, bidrar betydelig til BNP, og utgjør fundamentet for livet på landsbygda.
Det finnes få, om noen, dokumenterte tilfeller av at noen har erklært landbruket som sexy. I regjeringer, enten det er på lokalt, nasjonalt eller EU-nivå, blir landbruksporteføljen vanligvis sett på som en man bør unngå. Dette kommer av både den opplevde (mangelen på) prestisje i posisjonen, og utfordringene knyttet til å håndtere sektorens ulike interessenter.
Landbrukspolitikk innebærer ofte komplekse, langsiktige problemstillinger som jordbruksreformer, klimaendringer, utvikling av landsbygda, og matsikkerhet. Disse problemene krever ofte flerårige strategier, noe som gjør det vanskelig for politikere å levere raske resultater eller vise til suksesser som enkelt kan vises fram for allmennheten.
Sammenlignet med digitalisering, kunstig intelligens, IT, fintech og bilproduksjon, som dominerer diskusjonene om økonomisk vekst og innovasjon i Sentral- og Øst-Europa, holder landbruket en lav profil og er ofte en lav prioritet for regjeringer.
Dette er en mulighet som går tapt, for landbruket er regionens stille (om ikke sovende) gigant. Selv om det kanskje mangler glamouren til teknologiske oppstarter eller høyverdiindustri, er landbrukssektoren av avgjørende betydning for regionens økonomi og utgjør en betydelig andel av BNP i flere land.
Moderniseringen og utvidelsen av landbruket representerer en undervurdert mulighet for innovasjon, investeringer og bærekraftig utvikling som kan endre ikke bare den regionale økonomien, men også Europas matsikkerhetslandskap.
Ryggraden i økonomien
Landbruket i Sentral- og Øst-Europa er mye mer enn en arv fra fortiden; det er fortsatt en viktig økonomisk drivkraft. I land som Romania og Bulgaria står sektoren for rundt fire-fem prosent av BNP – betydelig høyere enn EU-gjennomsnittet på 1,5 prosent.
Selv i mer industrialiserte land som Polen og Ungarn er landbrukets bidrag til BNP fortsatt bemerkelsesverdig, og ligger rundt to-tre prosent. Sektoren sysselsetter millioner av mennesker i regionen, fra store agribedrifter i Polen til familiebruk i Romania.
For mange lokalsamfunn på landsbygda er landbruket den primære, og noen ganger eneste, kilden til sysselsetting, noe som gjør det til en nøkkelfaktor for sosial stabilitet og lokal økonomi.
Les også: Russiske hvetepriser stiger grunnet krigen og tørke
Til tross for denne betydelige rollen har landbruket historisk fått mindre oppmerksomhet når det gjelder politikk og investeringer enn det trenger.
EUs felles landbrukspolitikk (CAP) gir finansiering og subsidier, men disse blir ofte sett på som rene sikkerhetsnett for å opprettholde status quo (og blidgjøre kontinentets beryktet bråkete bønder) i stedet for som springbrett for innovasjon.
Mens teknologiske oppstarter sikrer seg risikokapital og bilprodusenter mottar statlige insentiver, sliter landbrukssektoren med utfordringer som fragmentert jordeierskap, utdatert utstyr og lav produktivitet.
For å bruke et uttrykk fra Silicon Valley: landbruket er klart for en banebrytende omveltning. (disruptiv innovation).
Innovasjon under radaren
Sektoren er imidlertid ikke helt uten innovasjon. Flere firmaer i Sentral- og Øst-Europa leder an i landbruksinnovasjon og bruker teknologi for å løse noen av sektorens mest vedvarende problemer.
Et av disse er Polens SatAgro, som har utviklet et satellittbasert overvåkingssystem som gjør det mulig for bønder å optimalisere vannforbruket, redusere bruk av gjødsel og bedre håndtere avlingenes helse. Denne typen presisjonslandbruk er avgjørende i en region der produktiviteten fortsatt henger etter Vest-Europa.
På lignende vis baner Litauens Agrokoncernas vei med bruk av droner og kunstig intelligens for å oppdage avlingssykdommer før de sprer seg, noe som potensielt kan spare bønder for millioner i tapte inntekter.
Disse teknologiske fremskrittene forbedrer ikke bare avlingene, men gjør også landbruket mer bærekraftig ved å redusere behovet for kjemiske innsatsfaktorer og bevare naturressurser.
Regjeringer begynner å anerkjenne potensialet i slike innovasjoner. Polen tilbyr for eksempel skatteinsentiver for selskaper som jobber med landbruksteknologi, og Ungarn ruller ut tilskudd som er rettet spesielt mot digitalisering av landsbygda.
EU har også begynt å endre sitt fokus for finansiering under den nyeste CAP, og legger vekt på bærekraft og teknologiadopsjon som pilarer for fremtidig støtte.
Landbruk som en mulighet og utfordring
Om enn smertefullt sakte, har denne fremvoksende bølgen av agri-tech-innovasjon i Sentral- og Øst-Europa begynt å tiltrekke seg oppmerksomheten til venturekapital- og private equity-selskaper.
Nylige data viser en merkbar økning i landbruksinvesteringer i regionen. Ifølge Den europeiske investeringsbanken (EIB) utgjorde landbruksinvesteringer i Sentral- og Øst-Europa over tre milliarder euro i 2023, med en økende andel rettet mot teknologidrevne prosjekter.
Disse investeringene er viktige, ikke bare for deres monetære verdi, men også for deres potensial til å skape ringvirkninger i hele den regionale økonomien.
Ved å modernisere landbruket kan landene i Sentral- og Øst-Europa øke produktiviteten, forbedre levekårene på landsbygda, og til og med adressere problemet med kompetanseflukt ved å skape høykompetansejobber i landsbygdsområder som er utsatt for både intern og ekstern migrasjon.
Landbrukssektoren i Sentral- og Øst-Europa representerer mange muligheter for vekst og utvikling. Regionens enorme dyrkbare areal – anslått til over 100 millioner hektar – tilbyr betydelig potensial for å utvide både tradisjonelt landbruk og innovative praksiser som økologisk landbruk og regenerativt jordbruk.
EUs «grønne deal» og den ambisiøse «Fra jord til bord»-strategien har som mål å gjøre europeisk landbruk mer bærekraftig, og Sentral- og Øst-Europa kan spille en nøkkelrolle i å oppnå disse målene.
Les også: Finland er 80 prosent selvforsynte med mat: Trusselen fra Sovjet var avgjørende
Imidlertid må betydelige utfordringer adresseres for å frigjøre dette potensialet fullt ut. Fragmentering av jordeiendommer forblir et stort problem, spesielt i land som Romania og Bulgaria, der mange gårdsbruk er små, familieeide virksomheter som mangler den nødvendige skalaen for storskala mekanisering eller investering i avansert teknologi. Politikk som oppmuntrer til jordsammenslåing eller samarbeidsmodeller for jordbruk kan bidra til å overvinne denne barrieren.
Mangel på arbeidskraft er også en utfordring. Når unge mennesker migrerer til byer eller Vest-Europa på jakt etter bedre muligheter, blir landsbygdsområder stående igjen med aldrende befolkninger som sliter med å ta i bruk ny teknologi. Regjeringer bør derfor vurdere insentiver for unge entreprenører til å starte gårdsbedrifter, kanskje gjennom tilskudd, lavrentelån eller opplæringsprogrammer.
Bærekraft som en nødvendighet
Europas landbrukssektor står overfor et presserende behov for å overgå til mer bærekraftige praksiser.
Klimaendringer utgjør betydelige risikoer for matsikkerheten, ettersom ekstreme værhendelser som tørke og flom – slik som de vi så forrige måned i Polen og deler av Vest-Balkan – blir mer hyppige.
Dette er spesielt relevant for landene i Sentral- og Øst-Europa, der klimavolatilitet kan alvorlig forstyrre landbruksproduksjonen. En moderne, bærekraftig matsektor er avgjørende for å dempe disse risikoene.
Overgangen mot bærekraft drives også av forbrukernes preferanser. Over hele Europa er det en økende etterspørsel etter økologiske produkter og matvarer som er produsert med et lavere karbonavtrykk. Sentral- og Øst-Europa er godt posisjonert til å dra nytte av denne trenden, takket være sin relativt urørte natur og den lavere intensiteten i landbrukspraksisene sammenlignet med Vest-Europa.
Å skalere opp økologisk landbruk, investere i regenerativt jordbruk, og ta i bruk agroskogbruk kan gi landene i Sentral- og Øst-Europa en konkurransefordel i det europeiske markedet.
Landbrukets strategiske rolle
Når EU ser mot fremtiden, er det klart at en blomstrende, moderne landbrukssektor er avgjørende, ikke bare for matsikkerhet, men også for økonomisk og sosial stabilitet. Krigen i Ukraina har understreket Europas sårbarheter når det gjelder mat- og energiforsyninger, noe som gjør behovet for en robust landbrukssektor enda tydeligere.
For landene i Sentral- og Øst-Europa handler investeringer i landbruk ikke bare om økonomisk vekst; det handler om å sikre motstandsdyktighet i møte med globale usikkerheter.
For å utnytte landbrukets fulle potensial må regjeringer, bedrifter, investorer og EU samarbeide for å fremme innovasjon, forenkle regelverk og gi den nødvendige økonomiske og tekniske støtten.
Den nylige økningen i landbruksinvesteringer er et oppmuntrende tegn, men det er fortsatt mye som må gjøres for å sikre at landbruket ikke bare er en levning fra fortiden, men en hjørnestein i regionens fremtid.
Hvordan Kreml bruker landbruket til å fremme sine geopolitiske agendaer
