McKinsey anslår at rundt 500 milliarder dollar kan legges til verdens samlede landbruksverdi ved å bruke droner, automatisering og overvåking av avlinger. Teknologien er allerede på plass.
I 2024 skapte landbruket spenninger i Sentral- og Øst-Europa, spesielt knyttet til situasjonen i Ukraina. Tilsvarende utfordringer oppstod i Brussel og Vest-Europa, som følge av Mercosur-avtalen og andre saker.
Men landbruket er mer enn et middel til overlevelse – det er en kilde til global debatt og konflikt, slik vi har sett i de omstridte EU-Mercosur-forhandlingene. Den europeiske kommissæren for landbruk og mat, Christophe Hansen, påpekte nylig det enorme presset landbruket står overfor: stadig færre gårder, en aldrende arbeidsstyrke, økonomiske skjevheter og voksende finansielle og administrative byrder.
Disse problemene forsterkes av geopolitiske spenninger og klimaendringer. Likevel fremhevet Hansen også mulighetene for en framtid med motstandsdyktig og konkurransedyktig landbruk, og han understreket det akutte behovet for teknologisk utvikling.
Innovasjon, bærekraftige metoder og rettferdige verdikjeder kan bidra til at landbruket trives, samtidig som yngre generasjoner lokkes til yrket. For å sikre framtidig matproduksjon må landbruket ta i bruk teknologi for å overvinne sårbarheter og mette en stadig voksende befolkning.
Å unnslippe den malthusianske fellen
Om vi skal peke på en «skurk» i økonomifaget, er det gjerne Thomas Malthus. I sin berømte tekst Essay on the Principle of Population beskrev han den dystre virkeligheten som hadde rådet i årtusener: Økt mattilgang fører til befolkningsvekst, som igjen fører til matmangel og dermed begrenser veksten.
Malthus var ikke egentlig pessimist. Den beskrivelsen stemte fra de tidligste sivilisasjonene og helt fram til 1700-tallet, da han skrev. Det var lett å tro at denne onde sirkelen ville fortsette, ettersom levestandardene i Hellas rundt 400 f.Kr. var omtrent de samme som i Storbritannia i 1850.
Men så kom teknologien og forandret alt. Landbruksproduksjonen har siden økt jevnt og trutt. Denne veksten har riktignok ikke vært jevn, men skjedd gjennom teknologiske gjennombrudd som har latt oss øke avlingene uten at sysselsettingen i landbruket eller dyrkingsarealet økte særlig. Imens har befolkningen eksplodert.
Les også: Det er på tide å gi landbruket den oppmerksomheten det fortjener
Uten disse teknologiske framskrittene ville vi i dag trengt rundt 1,5 milliarder flere hektar jord for å oppnå samme produksjon. Dessuten var over 40 prosent av verdens arbeidsstyrke fortsatt i landbruket så sent som i 1991.
Kort sagt har menneskeheten ikke bare sluppet unna den malthusianske fellen, men gjort det i stor stil. Selv om vi daglig minnes om underernærte mennesker, har hvert eneste kontinent et kalorioverskudd på rundt 23 prosent. Fordelingen varierer fra 46 prosent i Nord-Amerika, via 31 prosent i Latin-Amerika, til 17 prosent i Afrika.
Dette er de gode nyhetene. Dårlige nyheter er at kalorier i seg selv er et minimumsmål for ernæring, og at vi må øke produksjonen ytterligere for å mette en voksende befolkning. Alt dette må skje i en verden med vannmangel, klimaendringer og endrede kostholdsvaner. Vi trenger med andre ord et nytt teknologisk sprang.
Vi kan se på fire områder med særlig behov: logistikk, vannmangel, endrede kostvaner og klimaendringer.
Logistikk
Mange blir kanskje overrasket over å høre at Afrika har et kalorioverskudd på 17 prosent, men samlede tall sier lite om forholdene i hvert enkelt land, enn si i hver enkelt bygd.
Stor produksjon gir ingen garanti for sunne måltider. I Sovjetunionen gikk opptil 20 millioner tonn mat tapt på grunn av dårlig lagring, samtidig som folk sultet i 1980-årene.
For å forhindre sløsing og ineffektivitet må vi ta i bruk datadrevne logistikkløsninger, slik tilfellet har vært i USA. McKinsey anslår at hele 500 milliarder dollar kan legges til global landbruksverdi med bruk av droner, automatisering og avlingsovervåking. Denne teknologien er tilgjengelig og skalerbar, og et viktig første steg.
Vannmangel
Omtrent 1,6 milliarder mennesker lever under forhold med vannmangel, og dette tallet vil dobles på litt over et tiår.
I tillegg til at grunnvann tømmes, er vannmangel en viktig måte klimaendringer rammer både bysamfunn og vannkrevende jordbruk som ris og korn.
Dette varierer stort fra område til område. Mens vannforbruket i Vest-Europa bare anslås å øke med 33 prosent innen 2050 sammenlignet med 2004, er tallet hele 560 prosent i Øst-Asia og 426 prosent i Sørøst-Asia.
Mesteparten av økningen vil komme i jordbruket. I Øst-Asia ventes vannforbruket å stige fra om lag 1 341 460 millioner kubikkmeter til rundt 8 549 132 millioner kubikkmeter i 2050.
Teknologi kan hjelpe på to vis: For det første ved mer vannbesparende jordbruksmetoder, for det andre ved å utvikle genmodifiserte avlinger som bruker mindre vann, for eksempel ved å redusere vanntapet i risplanten.
Endrede kostvaner
En del av presset på jordbruksarealet skyldes at kostholdet endrer seg når folk får bedre råd. Det spises mer kjøtt, som krever flere ressurser og er mer belastende for miljøet.
Les også: Ukrainas økonomi, i likhet med folket, står imot
I Kina spiste en gjennomsnittlig innbygger seks ganger mer kjøtt i 2019 enn i 1978, mens folk på landsbygda i samme periode spiste 35 prosent mindre korn. Teknologien tilpasser seg dette ved å utvikle alternativer til tradisjonelt kjøtt, enten ved å dyrke kjøtt i laboratorier eller gjøre planter mer attraktive som matkilder.
Resultatene varierer, men det er verdt å nevne at omtrent 46 prosent av dagens landbruksproduksjon går til dyrefôr.
Klimaendringer
I bakgrunnen ulmer klimaendringene, som påvirker alt fra værmønstre og bosettingsmønstre til hvor godt jorden yter.
Prognoser tyder på at hveteavlinger kan falle med rundt 17 prosent og mais med 24 prosent innen 2030. Andre studier mener klimaendringer allerede har redusert globale avlinger med 21 prosent til sammen.
Dette har kanskje ikke fått nok oppmerksomhet fordi teknologien til nå har klart å øke produksjonen. Men bedre gjødsel alene kan ikke hamle opp med den komplekse krisen klimaendringene medfører.
Større aksept for genmodifiserte avlinger, særlig der man bruker presisjonsverktøy som CRISPR, er avgjørende for å opprettholde og øke dagens produksjonsnivå, fordi dette kan gi det neste store teknologiske spranget i landbruket.
I rundt 300 år har teknologi systematisk hjulpet oss å unnslippe den malthusianske fellen og skapt et historisk unntak. For å møte utfordringene fra klimaendringer og vannmangel i en tid med voksende befolkning, må vi slippe teknologien til. Det betyr større aksept for genmodifiserte avlinger, økt satsing på landbrukslogistikk og å innse at laboratorier er renere enn slakterhus.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blittt oversatt fra engelsk.
Hvordan Kreml bruker landbruket til å fremme sine geopolitiske agendaer