Rik på råvarer: De norske havbunnsområdene vekker stor interesse. En analyse av de økonomiske og politiske utfordringene.
Norge har lagt frem et ambisiøst prosjekt for å utnytte mineralressurser som finnes på store havdyp i Norskehavet og i havområdene ved Grønland. Disse initiativene tar sikte på å utvinne forekomster rike på kobber, kobolt, nikkel og sjeldne jordarter – råvarer som er avgjørende for å støtte opp under energiomstillingen og høyteknologiske industrier. Denne strategien reiser imidlertid komplekse vitenskapelige og økonomiske spørsmål, særlig når det gjelder miljøpåvirkning og nødvendige teknologier for en bærekraftig utnyttelse.
Områder av strategisk interesse
De leteområdene Norge har avgrenset, dekker nærmere 280 000 km², konsentrert innenfor de anerkjente grensene for den norske kontinentalsokkelen. På kartet er de markert i rosa og representerer alle sektorer som er identifisert som potensielt utnyttbare, mens de violette områdene viser de prioriterte sonene for de første letekonsesjonene. Disse forekomstene ligger for det meste på dybder ned til 4 000 meter, i havmiljøer under ekstreme forhold. Norge støtter seg på nyere geologiske studier som avdekker en høy konsentrasjon av polymetalliske knoller og hydrotermiske sulfider, som utgjør en lovende kilde til kritiske metaller for avansert teknologi.
En nøkkelressurs for Europas energiomstilling
Med en raskt voksende etterspørsel etter sjeldne metaller, ser Norge på disse forekomstene som en mulighet til å redusere avhengigheten av import fra tredjeland, ofte preget av politisk ustabilitet. Kobolt og nikkel, for eksempel, er essensielle elementer i litium-ion-batterier som brukes i elektriske kjøretøy. Utnyttelsen av disse ressursene kan ikke bare styrke Europas strategiske uavhengighet, men også skape betydelige økonomiske muligheter, med anslag om ringvirkninger på flere milliarder euro i året. Disse utsiktene ledsages imidlertid av store teknologiske utfordringer, særlig utviklingen av undervannsroboter som kan operere under ekstreme dypvannsforhold, samtidig som strenge miljøstandarder overholdes for å begrense spredning av sedimenter og akustisk støy som skader det biologiske mangfoldet.
Les også: Slaget om kritiske mineraler tilspisser seg 🔒
Miljøutfordringer
Til tross for de økonomiske mulighetene, skaper prosjektet stor kontrovers i det vitenskapelige miljøet og blant internasjonale organisasjoner. Økosystemene på store havdyp, som fortsatt er i stor grad uutforsket, rommer endemiske arter og skjøre habitater som kan bli utsatt for irreversible skader av gruvedrift. Ødeleggelsen av disse økosystemene kan forstyrre komplekse biologiske likevekter, avgjørende for reguleringen av havene. Lokale fiskere og urfolk bekymrer seg også for de potensielle konsekvensene for deres levebrød, på grunn av mulig forurensning eller endrede marine dynamikker.
På internasjonalt nivå øker antallet oppfordringer til et globalt moratorium mot utnyttelse av havbunnen. Disse kravene tar sikte på å styrke de regulatoriske rammene og kreve grundige konsekvensutredninger før eventuelle tillatelser gis. Det norske prosjektet fungerer dermed som et storstilt laboratorium for å vurdere den teknologiske og miljømessige gjennomførbarheten av gruvedrift på havbunnen.
Politiske utfordringer
De norske havbunnsområdene utgjør en potensiell kilde til strategiske ressurser. Likevel har den nåværende regjeringen besluttet å stanse sine planer om gruvedrift på havbunnen. Denne avgjørelsen er et resultat av sterkt press fra miljøorganisasjoner, forskere, fiskere og internasjonale aktører. Sosialistisk venstreparti (SV) og regjeringspartiene har blitt enige om at det ikke skal lyses ut noen konsesjoner for gruvedrift på havbunnen i 2024 og 2025.
Med tanke på Kinas dominans i denne sektoren virker denne beslutningen lite klok. Likevel har miljødogmatismen på venstresiden i norsk politikk stor innflytelse. Et regjeringsskifte er imidlertid sannsynlig i september 2025, noe som kan åpne opp for gruvedrift på havbunnen igjen.
Denne artikkelen ble først publisert i Revue Conflits. Den har blitt oversatt fra fransk.
Når ideologi svekker selvstendighet: Kritiske råvarer og Norges strategiske blindspor
