Som en liten landsby i hjertet av Berry, Frankrike, rommer Concressault en fascinerende historie der middelalderlige levninger, skotsk arv og heksefolklore flettes sammen. De nåværende slottsruinene, knyttet til hertug Jean de Berrys innflytelse og Stuart-familien, vitner om en rik fortid, mens byens tidligere heksemuseum (nå nedlagt) fortsatt lever i folks minner. Bli med inn i hemmelighetene til en kommune der stor historie møter det mystiske og det uvanlige.
Hvert år, rundt 14. juli, kler kommunen Aubigny-sur-Nère, en liten by med 5500 innbyggere nord i Cher-departementet, seg i sitt fineste skrud for å feire sin skotske historie. For 600 år siden, i 1423, ble denne byen gitt av den franske kongen Karl VII til John Stuart, Skottlands øverste militære leder, i belønning for den avgjørende hjelpen han ga Frankrike i kampen mot engelskmennene under hundreårskrigen – særlig i slaget ved Baugé (1421). Byen Aubigny forble under den skotske familiens styre i over 200 år, og denne «Auld Alliance» (red. anm. «Den gamle alliansen» var en militær og diplomatisk avtale mellom Frankrike og Skottland, formelt inngått i 1295 for å motarbeide Englands makt. Alliansen innebar gjensidig militær støtte og privilegier for borgere av begge land, særlig under hundreårskrigen (1337–1453). Selv om avtalen mistet sin formelle betydning etter 1500-tallet, fortsatte den kulturelle og historiske forbindelsen mellom Frankrike og Skottland) feires hvert år med brask og bram. I tillegg til den årlige festivalen, som er blitt en viktig turistattraksjon, huser Stuartenes slott et kultursenter viet denne historien, noe som bidrar til byens vitalitet og anerkjennelse.
Omtrent ti kilometer i luftlinje unna ligger den rolige landsbyen Concressault, i et helt annet landskap. Omgitt av elven Sauldre, en sideelv til Cher, har denne fredelige bygda med 200 innbyggere ikke hatt samme vekst som sin berømte nabo: Det er nå 20 år siden den siste butikken stengte dørene, og 10 år siden heksemuseet – en gang et av departementets ledende turistmål – ble stående uten ny driftsansvarlig. Likevel rommer Concressault en helt spesiell historie bak den beskjedne fasaden. Det nå forfalne slottet inngikk i hertug Jean de Berrys (1340–1416) betydelige arkitektoniske arv og var et usedvanlig anlegg med uklare funksjoner. Et tegn på festningens historiske tyngde er at Concressault ble gitt til Jean Stuart to år før Aubigny, i 1421. Han bar dessuten tittelen Herre av Darnley og Concressault.
Les også: Danmarks kongevåpen: Dette betyr endringene 🔒
Et mikrokosmisk sted i Frankrikes store historie, der arkeologiske spor og metafysiske fortellinger flyter over i hverandre, har Concressault ennå ikke røpet alle sine mysterier.
En landsby i Berry, en mikrohistorie fra Frankrike
Nordøst i Cher-departementet, i det såkalte Pays Fort (hvor jordsmonnet er fruktbart, men tungt å bearbeide), ligger denne kommunen i hjertet av et av de eldste områdene i det franske kongeriket: Berry. Regionen var tett knyttet til den Capet-slekten (red. anm. den franske kongeætten som regjerte fra 987 til 1328. Dynastiet ble grunnlagt av Hugo Capet og la grunnlaget for det franske monarkiet), enten som kongelig domene eller apanasje. På sitt eget nivå har Concressault vært vitne til de store hendelsene i Frankrikes historie.
Funn av flint og tilhuggede redskaper vitner om at forhistoriske jegere og sankere holdt til her. I antikken antyder den gallo-romerske navngivningen Concordiae Saltus (enhetens skog) muligens et tidligere kultsted. Det er også godt dokumentert at byen lå som et stoppested på den gamle romerske veien mellom Briare og Bourges (Avaricum–Brivodrium). At det finnes en borgvoll i nærheten av dagens slott, kan tyde på at det en gang sto en eldre trefestning her, antakelig reist mellom 700- og 800-tallet.
Under den franske kongen Filip August (1165–1223), da engelskmennene under John Lackland og hans allierte truet Berry, fikk Concressault en viktig strategisk rolle som forsvarslinje og buffersone for det franske kongeriket. I denne perioden ble den første steinbefestningen bygd. Etter kong Filip Augusts seier ved Bouvines (1214) opplevde regionen en tid med relativ fred, men plyndringene blusset opp igjen under hundreårskrigen (1337–1453). I 1351 ble slottet tatt og ødelagt av engelskmennene.
Etter fredsavtalen i Calais (1360) ble Øvre Berry en del av apanasjen til hertug Jean de Berry, som var bror til kong Karl V. Denne fyrsten, en ivrig byggmester og velgjører for kunsten, hadde stor innflytelse, ikke bare på Frankrikes rikspolitikk, men spesielt i områdene han styrte, inkludert Berry. Hertugen satte i verk rundt tjue byggeprosjekter, fra Paris til Atlanterhavskysten, via Auvergne og … Concressault.
Les også: Slaget ved Tours i 732 – et geopolitisk hamskifte 🔒
Da han døde, overdro kong Karl VII kommunen til familien Stuart, som takk for at de hjalp den svekkede franske kongen. I 1450 solgte de stedet til en annen skotsk slekt, Menipeny, og slottet var i skotske hender fram til 1539. Mot slutten av 1400-tallet ble kommunen et kongelig rettsdistrikt og hadde myndighet over 36 sogn i et område som strakte seg fra Sancerre til Aubigny.
Siden falt Concressault gradvis i glemselen, men gikk likevel ikke klar av store nasjonale begivenheter: religionskrigene (1562–1598), da det nordøstlige Berry ble en kampsone mellom protestanter og katolikker, den prøyssiske invasjonen (1870), første verdenskrig (1914–1918), som kostet 33 av landsbyens sønner livet, og andre verdenskrig (1939–1945).
Utbyggingen av godstognettet (1907–1951) forbedret de regionale forbindelsene, men stanset ikke avfolkningen. I løpet av 150 år har folketallet i kommunen sunket til en tredel, noe som sier sitt om de store omveltningene i området.
Et gåtefullt slott
I dag står resten av Concressault-slottet som en steinhaug, delvis overgrodd av vegetasjon, og har fremdeles ikke avslørt alle sine hemmeligheter.
Slottet ble trolig oppført på 900- eller 1000-tallet over restene av en eldre festningshaug, før det ble kraftig utbedret av hertug Jean de Berry. Denne unike, sekskantede murblokken med sine 32 meter høye vegger og om lag 12 meter i tykkelse vekker forundring gjennom sin enorme størrelse. Hertugens arkitektoniske linje kan tolkes som et tegn på hans makttrang, et ønske om å modernisere og utvide godset i en tid da han konkurrerte med andre fyrster i Frankrike. Vi finner byggverk som hertugen av Berry sto bak i Bourges, Poitiers, Riom, Mehun-sur-Yèvre, Nonette, Usson, Graçay og Gien.
Selv om anlegget i Concressault er lite, hører det hjemme i dette nettverket (det lå en seks dagers ridetur fra Paris, Poitiers og Riom). Den egentlige funksjonen er imidlertid fortsatt et mysterium … Var det ganske enkelt et hvilested for hertugens omreisende hoff? Det var i så fall ikke særlig egnet til det rent militære. Var det et strategisk knutepunkt mellom Anjou og Languedoc, i områder der engelskmenn og burgundere var spesielt aktive? Et slikt formål ville krevd solide forsyninger og gitt liten nytte. Etter hvert ble slottet forlatt og brukt som steinbrudd for å reise den moderne landsbyen. Senere viste de ulike eierne liten interesse, og på 1700-tallet var det allerede i ruiner.
Etter hvert som Frankrike ble mer sentralisert og de engelske invasjonene tok slutt, mistet Berry sin strategiske verdi. Likevel vekker regionen fortsatt nysgjerrighet hos tilreisende, ikke minst på grunn av sitt gåtefulle, nærmest mystiske rykte.
Hekselandet
Berry har et rykte for å være et hekseområde. Denne mystiske stemningen ble forsterket av forfatteren George Sand (1804–1876), som udødeliggjorde den lokale folketroen i sine verk. I Djevelens dam (1846), Den lille Fadette (1846) og Rustikke legender (1857) skriver han om «Nohant-landet» ved Châteauroux, en dal rik på legender og overnaturlige vesener.
Senere beskrev forfatteren Jean-Louis Boncoeur (1911–1997), også fra Berry, i populære bøker som Landsbyen med trolldom og Djevelen på markene hvordan hekseriet fortsatt levde i hverdagen til folk flest, og kalte regionen «Heksenes len».
Les også: Slaget ved Tannenberg / Grunwald (15. juli 1410): Gudenes skumring 🔒
Men hekseri i Berry er ikke bare en litterær forestilling: Historiske kilder understøtter det. Boken Heksene fra Carroi de Marlou omhandler en hekseprosess som fant sted mellom 1582 og 1583 i Sancerre-området, igangsatt av den kongelige fogden Pierre Ragu fra nettopp Concressault. Fem menn ble dømt til døden, hengt og brent på bålet, anklaget for hekseri og besettelse. Mer enn hundre personer er nevnt i sakens dokumenter. I 1973 vakte Heksemesterens blikk av Philippe Alfonsi og Patrick Pesnot stor oppsikt. Boken tok for seg en trolldomssak i Indre og Cher, der en velstående veterinær og saueflokken hans angivelig ble rammet av forbannelser.
En mer jordnær forklaring er at hekseriet i Berry kan ha oppstått som en romantisk overdrivelse av urgamle praksiser blant helbredere og kjerringdoktorer – folkelige skikkelser i en tradisjonell medisin som i dag sliter med fraflytting og mangel på helsetjenester.
Mystisk eller ei, Concressault var en sentral del av denne heksetradisjonen fra Berry og hadde et eget museum viet til temaet fra 1993 til 2016. Museet var svært populært og tiltrakk seg årlig nærmere 50 000 besøkende, totalt rundt en million gjennom hele driftsperioden. Det er synd at det ikke ble funnet noen ny driver, og at lokale myndigheter aldri ga støtte til videre drift.
Når kulturarven blir en drivkraft for utvikling av området
Som vi har sett, har landsbyen Concressault mye å by på. Slottsruinene, som nå knapt er synlige fra veien, vitner om en tidligere storhet det er verdt å løfte fram. Arkeologiske utgravninger kan gi mange nye opplysninger om slottet: det opprinnelige byggverket, størrelsen, organiseringen. Den rike kulturarven i kommunen kan på sikt bli et verktøy for å stimulere området og styrke regionens tiltrekningskraft.
Kommunen rommer flere skatter; de imponerende veggmaleriene fra 1400-tallet i Saint-Pierre-kirken, som med stort engasjement er restaurert av foreningen Les Amis de l’église Saint-Pierre (vennene til Saint-Pierre-kirken), viser til en rik, men lite kjent kulturarv. Slike frivillige initiativer vekker ny interesse for landsbyen og gir lokale ringvirkninger. I tillegg finnes en rekke underjordiske ganger – noen kjente for innbyggerne, andre ennå uutforsket – som nærer myter og mystikk og kan by på unike muligheter for oppdagelsesferder og turisme. Andre spor bør også undersøkes: romerske levninger, en normannisk borg med vikinginnflytelse, Tempelriddernes gård, historiske besøk av blant andre hertugen av Berry, Jeanne d’Arc og Jacques Cœur samt historier om hekseri. Alle disse mulighetene bør holdes levende for å ta vare på den ekstraordinære historien til denne lille landsbyen.
Takk til Serge Van Poucke og Gérard Milhiet for deres grundige gjennomlesing.
