Forholdet til USA har alltid vært både en beskyttelse og en byrde for Canada. Nå tvinges landet til å revurdere sin egen rolle i en verden preget av maktpolitikk.
Canada befinner seg i en helt spesiell geopolitisk situasjon. Som nabo til verdens mektigste stat, USA, med en 8 891 kilometer lang felles grense – den lengste i verden – har Ottawa bokstavelig talt Washingtons makt rett på dørstokken, og må trolig ta mer hensyn til amerikanske interesser enn de fleste andre vestlige land.
Å være naboen til en slik gigant har ført til utfordringen for landet, men Canada har likevel funnet sin rettmessige plass og unike identitet blant vestmaktene. Men etter Trumps politiske comeback og trusler om å annektere sin nordlige nabo, står Canada i en surrealistisk situasjon. Canadierne må ta stilling til geopolitiske problemstillinger som de sannsynligvis aldri kunne ha forestilt seg for bare ett år siden.
Så hva har Ottawas geopolitiske strategi for å håndtere sin mektige nabo vært historisk sett? Hvordan har landet forholdet til USA siden britene trakk seg ut av Nord-Amerika? Tar de Trump annekteringsplaner seriøst? Hvordan balanserer de forholdet til USA med forholdene til sine andre vestlige – spesielt europeiske – partnere? Med en politisk kultur dypt forankret i liberal internasjonalisme og respekt for folkeretten, hvordan vurderer det utviklingen i global politikk de senere årene – der realismen har gjort et kraftig comeback?
For å få svar på disse spørsmålene har Geopolitika satt seg ned med professor Dr. Julian Spencer-Churchill fra Concordia University i Montréal. Julian er ekspert på sikkerhet og strategiske studier, studiet av statlig og ikke-statlig makt, samt årsakene til krig og fred. I dette intervjuet går han i dybden på Canada storstrategi, inkludert forholdet til sin mektige nabo i sør og hvordan Ottawa manøvrerer for å beskytte sine interesser.
– La oss starte fra begynnelsen. Hvorfor ble Ottawa valgt som Canadas hovedstad?
– Ottawa ble valgt fordi byen ligger på grensen mellom Quebec og Ontario, mellom Øvre og Nedre Canada, mellom franskmenn og briter – de to viktigste befolkningsgruppene i Canada på 1800-tallet.
– Byen ligger også langt nord for St. Lawrence-elven, som var utenfor rekkevidden til amerikansk artilleri. Dersom det ble krig med USA, var Canadas strategi i hovedsak å kjempe mot amerikanerne på De store sjøene. Men dette lyktes ikke særlig godt. Under 1812-krigen vant faktisk amerikanerne sjøkrigen på De store sjøene.
– Likevel ble ikke dette avgjørende, fordi amerikanerne tapte en annen krig: blokadekrigen. USA var på den tiden splittet – med Nord- og Sør-Carolina i sør, og New England i nord. Mens de førstnevnte var lojale mot USA, viste de sistnevnte i stor grad sympati for britene, som fikk store konsekvenser for krigen.
Les også: De strategiske relasjonene mellom Canada og USA 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Lederen for Institut for Strategi og Krigsstudier: – Danmark står i en surrealistisk situasjon 🔒
