Eksporten faller, industrien flytter til USA og myndighetene forsøker å redde veksten.
Le Monde melder at den kanadiske økonomien viser tydelige tegn til nedgang etter Donald Trumps nye tolltiltak mot Canada. Ifølge Statistikkbyrået i Canada falt eksporten med 7,5 prosent i andre kvartal – det største fallet siden 2009, bortsett fra under pandemien. Samtidig gikk bruttonasjonalproduktet ned med 0,4 prosent etter seks kvartaler med vekst.
– Vi ser en blanding av store bekymringer på tvers av alle tillitsindikatorer, enten det gjelder ansettelsesplaner eller investeringer, sa Jimmy Jean, visepresident og sjeføkonom i finansgruppen Mouvement Desjardins, til Le Monde.
Flere industrisektorer er blitt rammet hardt, blant annet bilindustrien samt stål- og aluminiumssektoren, som er pålagt 50 prosent toll. I oktober kunngjorde bilprodusenten Stellantis at produksjonen av Jeep Compass flyttes fra Toronto-området til Illinois i USA. – Seks måneder etter Donald Trumps «frigjøringsdag» ser vi konsekvensene av denne tollkrigen, sa Jean. – Den eneste måten selskaper kan unngå denne usikkerheten og disse tollene på, er å drive virksomhet i USA.
Trump avbryter handelsforhandlinger
En ny krise oppstod da Trump 23. oktober brøt handelsforhandlingene med Canada som svar på en TV-reklame som kritiserte hans tollpolitikk. Statsminister Mark Carney beklaget reklamen overfor Trump 1. november, men den amerikanske presidenten svarte med å true med ytterligere 10 prosent tilleggstoll på canadiske varer.
Les også: De strategiske relasjonene mellom Canada og USA 🔒
Som følge av dette kuttet sentralbanken styringsrenten 29. oktober til 2,25 prosent for å stimulere økonomien. – Amerikanske tollsatser og handelsusikkerhet har svekket den kanadiske økonomien, sa sentralbanksjef Tiff Macklem under en pressekonferanse i Ottawa. Han spådde at veksten vil være «svært beskjeden» ved årets slutt, men kunne ta seg opp igjen i 2026.
Regjeringen satser på uavhengighet
Statsminister Carney har lansert en stor infrastrukturplan som skal redusere landets avhengighet av USA. Den nye C-5-loven, vedtatt i juni, gir regjeringen utvidede fullmakter til å fremskynde godkjenninger for store prosjekter. Blant dem er en kobbergruve i prærien, et småskalareaktoranlegg i Ontario og en LNG-terminal i British Columbia.
I Quebec skal en ny containerterminal bygges ved St. Lawrence-elven i Contrecœur. Der møtte planene motstand 26. oktober, da rundt hundre innbyggere protesterte.
– Det gir ingen mening å skape en gigantisk industrisone her, sa Hélène Reeves, talsperson for Vigie citoyenne port de Contrecœur og la til:
– Vi var tidligere svært avhengige av USA, og nå skal vi bli avhengige av nye markeder. Dette er et aggressivt prosjekt som ikke henger sammen med virkeligheten.
