Bulgarias vei mot eurosonen preges av politisk motstand, men økonomiske gevinster lokker.
Bulgarias valuta, lev, har vært knyttet til euroen siden 1997 (opprinnelig til Deutsche Mark og senere til dens etterfølger). Til tross for dette lange monetære forholdet har bryllupsdatoen—den dagen Bulgaria formelt innfører fellesvalutaen—vist seg vanskelig å fastsette. Nå, etter flere utsettelser, ser Balkan-landet ut til å ligge an til å bli medlem av eurosonen 1. januar 2026.
Veien mot innføring av euroen har vært alt annet enn lett. Den europeiske sentralbankens konvergensrapport for 2024 konkluderte med at Bulgaria ikke oppfylte kriteriene på grunn av høy inflasjon, noe som førte til utsettelse av den opprinnelige tidsplanen.
Men etter hvert som inflasjonen har falt og de økonomiske indikatorene har forbedret seg, sendte bulgarske myndigheter i februar 2025 inn en anmodning om en ekstraordinær vurdering fra europeiske institusjoner for å legge til rette for landets inntreden i eurosonen.
Det som burde ha vært en overveiende teknisk prosess, er omgitt av politisk drama. I et kontroversielt trekk 12. mai foreslo president Rumen Radev en folkeavstemning om innføringen av euroen, og foreslo at bulgarerne skulle stemme over spørsmålet: «Er du enig i at Bulgaria skal innføre den europeiske fellesvalutaen euro i 2026?». Regjeringen kritiserte straks initiativet, og én minister omtalte det som et forsøk på å «sabotere» landets eurosonedrøm.
Les også: Bulgarske demonstranter blokkerer veier i protest mot euroen
Parlamentet avviste raskt presidentens forslag. 13. mai forkastet Nataliya Kiselova, president i Bulgarias nasjonalforsamling, Radevs forslag og erklærte at det stred både mot grunnloven og Bulgarias forpliktelser i EU-traktaten.
Forfatningsdomstolen hadde tidligere avvist en lignende begjæring om folkeavstemning om innføring av euroen, noe som styrket den juridiske presedensen.
Den kroatiske modellen
Bulgaria kan se til Kroatia, som ble eurosonens 20. medlem 1. januar 2023, for erfaringer med innføringen av euroen. Til tross for innledende bekymringer i befolkningen for mulige prisøkninger har overgangen i Kroatia stort sett vært vellykket.
Effekten av overgang til euro på kroatiske forbrukerpriser var «relativt liten og av samme størrelsesorden som man har sett ved tidligere overganger», ifølge Den europeiske sentralbanken, med studier som antyder at den bare bidro med 0,2 til 0,4 prosentpoeng til inflasjonen.
Den kroatiske erfaringen gir verdifull trygghet til bulgarere som frykter prissjokk. Utover moderate inflasjonsvirkninger har Kroatia høstet flere betydelige fordeler.
Ifølge Boris Vujčić, sentralbanksjef i Kroatia, har innføringen av euroen «stimulert Kroatias ytterligere handels- og finansintegrasjon i euroområdet og gjort landet mer attraktivt for investeringer».
Landet har også vist større økonomisk motstandskraft mot eksterne sjokk.
Økonomiske imperativer
For Bulgaria byr innføring av euroen på overbevisende økonomiske fordeler. Landets valutakasseordning, som har opprettholdt en fast kurs mot euroen i over 25 år, begrenser allerede pengepolitisk handlingsrom. Ved å ta i bruk euroen elimineres den siste valutarisikoen, noe som kan tiltrekke mer utenlandske investeringer og redusere lånekostnader.
Nylige økonomiske tall styrker Bulgarias sak. Ifølge Verdensbanken økte BNP-veksten markant til 2,8 prosent i 2024, opp fra 1,9 prosent i 2023. Veksten ble i hovedsak drevet av sterk innenlandsk etterspørsel—både fra husholdninger og det offentlige—selv om eksporten skuffet. Enda viktigere for euro-prosessen: Den gjennomsnittlige årlige inflasjonen målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen falt til 2,6 prosent i februar 2025, godt innenfor Maastricht-kriteriets grense på 2,7 prosent.
Les også: Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia sitter fast i midten
Selv om finanspolitikken har vært mer ekspansiv siden 2020, holder landet et nominelt budsjettunderskudd på nøyaktig 3 prosent av BNP både i 2023 og 2024—akkurat ved Maastricht-taket. Samtidig er Bulgarias offentlige gjeld som andel av BNP fortsatt blant de laveste i EU, mindre enn halvparten av 60-prosentsgrensen som kriteriene krever.
«Siden vi allerede bruker et fast valutakursregime knyttet til euroen, får vi alle ulempene ved eurosonen uten fordelene,» bemerker økonomen Nikolay Vassilev. «Vi kan like gjerne fullføre prosessen og få tilgang til fordelene.»
Delte meninger
Likevel er ikke alle bulgarere overbevist. Opinionen er delt, og mange frykter at innføringen av euroen vil føre til prisøkninger, slik man har sett oppfatninger om i andre land som har sluttet seg til eurosonen. Selv i Kroatia mente bare 51 prosent av befolkningen et år etter innføringen at euroen var positiv for landet, ifølge en Eurobarometer-undersøkelse—det laveste i eurosonen.
Debatten følger ofte velkjente politiske skiller, der nasjonalistiske og populistiske stemmer motsetter seg videre europeisk integrasjon, mens pro-EU-partier støtter den.
Det bulgarske sosialistpartiet har vist skepsis, mens GERB (Borgere for Bulgarias europeiske utvikling) og andre sentrumsorienterte partier støtter tiltaket. I februar barket om lag 1 000 nasjonalistiske demonstranter sammen med politiet i Sofia og krevde at regjeringen skrinlegger planene om å bli med i eurosonen.
Veien videre
Bulgarias regjering ser ut til å være fast bestemt på å gå videre. Det meste av det lovmessige grunnarbeidet er gjort: Loven om innføring av euro ble vedtatt i august 2024. Utformingen av Bulgarias euromynter er godkjent og prydes av kulturelt betydningsfulle symboler som Madara-rytteren og St. Ivan Rilski. Pregingen venter bare på endelig godkjenning fra EU-myndighetene.
Innføring av euroen vil komme i kjølvannet av Bulgarias fulle inntreden i Schengen-området 1. januar 2025—en viktig milepæl som fjernet grensekontrollene mot andre medlemsstater. Turoperatører rapporterer om økning i besøkstall tidlig i 2025 etter lempelsen av grensekontrollene.
Les også: Innvandring: Den nye Balkan-ruten 🔒
Skjebnen til Bulgarias euro-søknad avhenger nå i stor grad av de kommende konvergensrapportene fra EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken, som er ventet i juni. Hvis disse institusjonene bekrefter at Bulgaria oppfyller alle nødvendige kriterier, ligger landet an til å nå måldatoen 1. januar 2026—med forbehold om endelig godkjenning fra EUs medlemsland.
Utfordringene er imidlertid ikke lagt bak. Verdensbanken anslår at den økonomiske veksten «vil avta markant i 2025-2026 på grunn av usikkerhet i verdenshandelen», og Bulgaria vil kjenne dette hovedsakelig gjennom indirekte virkninger på EU-økonomien og global aktivitet. Siden råvarer utgjør 40 prosent av Bulgarias eksport, vil svingninger i råvareprisene gjøre økonomien enda mer utsatt for eksterne sjokk.
Den svekkede økonomiske utsikten kan true målet om et budsjettunderskudd på 3 prosent med mindre regjeringen iverksetter tiltak for å dempe utgiftene.
Mer enn et myntskifte
For Bulgaria representerer innføringen av euroen mer enn et myntskifte; den symboliserer full integrasjon i Europas økonomiske kjerne. Som et av EUs fattigste medlemsland håper landet at tiltaket vil fremskynde den økonomiske konvergensen med rikere vesteuropeiske land, slik man har sett for andre østeuropeiske euro-adopsjoner.
Like etter Schengen-tilslutningen vil innføringen av euroen fullføre Bulgarias lange ferd mot å bli et fullt integrert EU-medlem.
Verdensbanken påpeker at dersom Bulgaria blir med i eurosonen i 2026, vil dette trolig påvirke landets mellomlangsiktige økonomiske utsikter positivt. Likevel består innenlandske risikoer, inkludert det banken beskriver som «uavbrutt vekst i kreditt til husholdninger, ledsaget av en pågående byggeboom»—forhold som krever nøye overvåkning når økonomien bremser.
26 år etter at landet opprettet sin valutakasseordning under en finanskrise, står Bulgaria på terskelen til å fullføre sin monetære transformasjon. Går alt etter planen, vil 1. nyttårsdag 2026 markere ikke bare begynnelsen på et nytt år, men en ny økonomisk æra for Balkan-landet.
