Brasil står i brann. Brannene er ved portene til de store byene, tusenvis av hektar er ødelagt. Analyse av et miljø- og mediemessig fenomen.
Brasil er igjen i brann. Per i dag er 46 byer [1] i innlandet av delstaten São Paulo i høyeste beredskap. Det brasilianske instituttet for romforskning (INPE) har nettopp slått alarm ved å telle 22 000 brannkilder i det brasilianske territoriet siden begynnelsen av august 2024, som er det høyeste tallet registrert på 17 år. Til tross for den kraftige intensiteten som er observert, anses ikke fenomenet som særlig forstyrrende når man ser på hyppigheten over hele det søramerikanske vegetasjonsområdet. På den annen side representerer den politisk-mediatiske bruken av brannene, sammen med deres geografiske fordeling, en situasjon som ikke bare krever en grundigere undersøkelse av de pågående hendelsene, men også en dypere refleksjon over den underliggende konflikten.
Situasjonsrapport
La oss først se på målingene levert av fjernmålingsverktøyene for branner som er implementert av Det nasjonale instituttet for romforskning [2] i Brasil og den nordamerikanske romorganisasjonen [3]. 46 512 brannkilder har blitt registrert siden 1. august i år over hele det brasilianske territoriet, hovedsakelig fordelt på statene Mato Grosso, Pará, Amazonas og São Paulo (figur 3). På en større skala for landene i hele Amazonasbekkenet, er frekvensen av branner først og fremst konsentrert i Brasil, etterfulgt av Venezuela, deretter Bolivia og Argentina (figur 4).
Utviklingen av hendelsene observert de siste syv årene indikerer en særlig økning for to brasilianske stater: São Paulo, som er svært tett urbanisert, og Mato Grosso do Sul, med henholdsvis 386 % og 605 % økning sammenlignet med tallene fra 2023. De andre brasilianske statene viser årlige endringer, enten nedgang eller økning. Økningen i antall i São Paulo i løpet av de siste ukene i august er reel, selv om den er lavere enn målingene fra januar 2024 (figur 5). Sammenlignet med den sørlige regionen av Rio Grande do Sul, som ble rammet av en flom av en størrelse sammenlignbar med Katrina i USA (2005), er det en stabil forekomst av branner over samme syvårsperiode.
Disse målingene bekrefter derfor den nåværende beredskapstilstanden, i det minste i regionen São Paulo. Vi observerer at året 2019 var preget av G7 og internasjonal presse, og at skadenivåene nasjonalt forble relativt stabile frem til 2023. Fra 2024 økte de imidlertid betydelig, med en økning på 75 % sammenlignet med 2023, og 32 % sammenlignet med 2019. Til tross for at media i 2019 var svært aktive og fokuserte på Jair Bolsonaro, den daværende lederen for utøvende makt, ser vi en overraskende tilbaketrekning fra både lokale og internasjonale medier midt i 2024, selv om det samme fenomenet forekom. Dette gir en nøkkel til å forstå det konfliktfylte landskapet.
En åpenbar kriminell bane
Pressen og noen forskere har først og fremst påpekt hvordan både tørke og sviing (red. anm. når vegetasjon brennes for å rydde land eller forbedre jordkvaliteten for landbruk. Dette er en tradisjonell metode brukt over hele verden, spesielt i landbrukspraksiser hvor man tilbereder jorden for såing ved å fjerne uønsket vegetasjon og samtidig berike jorden med aske) naturlig bidrar til å skape forhold som fremmer spredningen av branner. Det nasjonale senteret for styring av alarmer og naturkatastrofer [4] har faktisk understreket at om lag 1000 brasilanske kommuner nylig har stått overfor tørkeforhold, alvorlige eller moderate, hvorav 60 % i Amazonas-området. Det er bevist at klimafenomenet El Niño har generert tørkeområder i sentrale og sørøstlige deler av landet, i kontrast til kraftig regn i sør. Denne atferden ble faktisk observert under de ekstraordinære nedbørshendelsene i Rio Grande do Sul som fant sted i slutten av april 2024.
Les også: Rapport: Europa med rekordmange dager med ekstremvarme i 2023
Når det gjelder sviiing, har deres samtidige og koordinerte utbrudd i stor skala rundt den økonomiske hovedstaden São Paulo umiddelbart avkreftet teorien om en tilfeldig opprinnelse. Sviing er en kjent og dokumentert prosess i tropiske økosystemer. Likevel har den samtidige utløsningen av branner, som er anerkjent av ulike observatører og myndighetene, raskt ført til at det ble iverksatt en rettslig etterforskning [5] i São Paulo-regionen. Dessuten viser ulike spontane videoer [6] som er lagt ut på sosiale medier, åpenbare tilfeller av påsatt brann av ikke-identifiserte personer, etter kriterier som alltid er vanskelige å verifisere. En av dem [7] viser imidlertid et kjøretøy fra det brasilianske instituttet for miljø og fornybare naturressurser (IBAMA), mistenkt for å operere uregelmessig langs kantene av Xingu-elven. Andre opptak [8] viser hvordan bønder bidrar til å bekjempe branner med eget utstyr, inkludert fly som vanligvis brukes til plantevern.
Mediearenaen
To kontroversielle trender tegner seg i medielandskapet. Den ene retter en direkte, men ennå ubekreftet, anklage mot næringsmiddelindustrien for deres rolle i katastrofen, og bruker et språk som tydelig angriper storkapitalen og produksjonen som er knyttet til den. Uten å nøle har den sosiale organisasjonen for bevegelsen av landløse landarbeidere (MST) tatt stilling til fenomenet [9], ved å kritisere agribusinessens manglende bærekraft, klimaendringer og miljømessige ubalanser. I ulike situasjoner er Jair Bolsonaros politiske innflytelse, som nå er en del av guvernørens administrasjon i São Paulo, dratt inn i anklagene. Samtidig unngås den føderale regjeringens rolle, til tross for løfter om forebyggende brannbekjempelsestiltak under valgkampen i 2022, ved å fokusere på klimaanomalier, avskoging, eller til og med den påståtte fordelen karbonholdig røyk har på vegetasjonen. I alle tilfeller er mediebehandlingen meget fjern, både i intensitet og omfang, fra den offensive tonen rettet mot Jair Bolsonaro sammenlignet med hans presidentskap.
På den andre siden, kritiserer økonomiske sektorer og en del av borgerskapet skadene forårsaket av branner på økonomiske aktiviteter og på miljøet, samt innvirkningen på omdømmet til aktørene forårsaket av kontroversen rundt katastrofene. Det påpekes at de dårligste resultatene i håndteringen av skogbranner tilskrives den nåværende regjeringen, med en berettiget kritikk av at budsjettet for brannforebygging har blitt redusert [10] de siste to årene. Noen produsenter påpeker at tiltakene for å forebygge branner også har blitt begrenset av det brasilianske instituttet for miljø og fornybare naturressurser (IBAMA) og av NGO-er, som har innført restriksjoner mot praksiser som rydding av vegetasjon og pumping av vann for å bekjempe branner. Dette oppfatter de som en fraskrivelse av ansvar i tilfelle katastrofer. I en ganske uvanlig vending har Moreno agroindustrielle gruppe annonsert [11] at de tilbyr en belønning på 5 000 euro til enhver som kan gi informasjon om omstendighetene rundt oppstarten av branner innenfor deres produksjonsområde i São Paulo, uten å koble denne belønningen direkte til politiet eller rettsvesenet. Ved avslutting av denne teksten, har en mistenkt, som allerede er arrestert av politiet, innrømmet å ha startet branner [12] i kommunen Batatais på oppdrag fra den kriminelle organisasjonen Primeiro Comando da Capital (PCC[13]).
Politisk arena
På det politiske plan har president Luiz Lula da Silva og hans minister Marina Silva, uten stor overraskelse, annonsert [14] mobilisering av nødhjelpsmidler som svar på krisen. Overraskende nok blir den kriminelle årsaken til brannene raskt fremhevet på en måte som virker noe karikert, og deretter knyttes den til dynamikken rundt klimaendringene: «Ingen brann av naturlig opprinnelse har blitt oppdaget så langt. Dette betyr at folk har tent på branner ulovlig i en kontekst hvor alle stater har blitt informert og har forbudt bruk av sviing. Selv fornektere kan ikke lenger benekte klimakrisen. Vi må bekjempe klimaendringene med mye intelligens og investeringer, inkludert midler fra de rikeste landene som allerede har ødelagt sine skoger. Dette kan ikke være bare Sør sitt ansvar,» uttaler [15] president Lula da Silva offentlig. Det samme årsaksmønsteret, basert på argumenter om klimaendringer og uten sammenheng med faktiske forebyggende tiltak, minner om tilnærmingen myndighetene brukte under de store oversvømmelsene som rammet provinsen Rio Grande do Sul i april.
Analyse
Analysen av et slikt scenario møter uunngåelig fraværet av et enkelt og entydig ansvar for opprinnelsen til brannene. Faktisk er de kriminelle motivene sammenvevd med et fenomen som har både menneskeskapte og naturlige årsaker, og som over tid og sted blir nøye overvåket av vitenskapen, noe som gir oss pålitelige elementer for tolkning. Vi har sett at klimaendringer, knyttet til El Niño-fenomenet, har frembrakt meteorologiske anomalier som enten kan hemme eller forsterke naturlig tenning av tropiske økosystemer (skoger og savanner). På samme måte har forebyggende tiltak for romplanlegging, standardisering av sviing, dyrking og bekjempelse av brannspredning, en avgjørende innvirkning på styringen av risikoen.
Les også: Klimarettssak ryster Sveits: Dømt for klimainaktivitet
Samtidig som miljøkrisen utspiller seg, har observasjonen av politiske og mediearenaer utvidet konfliktbildet, noe som leder oss til å revurdere vår forståelse av konfliktdynamikken. Først og fremst la vi merke til at den bestemte presentasjonen av en politikk for bekjempelse av skog- og landbruksbranner står i sterk kontrast til de metoder og midler som faktisk er tildelt for å gjennomføre denne politikken. Denne forskjellen mellom uttalelser og faktisk tildelte midler, som myndighetene har oversett og som produktive aktører med rette har påpekt i sin krisekommunikasjon, har avdekket dobbeltkommunikasjon fra det institusjonelle apparatet. Dette er ikke noe nytt, og gjennom handling eller unnlatelse bidrar det til en indirekte svekkelse av evnen til å kontrollere brannrisikoen, noe som kan føre til at brannene blir verre når de først oppstår.
Skapelsen av en villet krise
Noen har erkjent at det kan stå bevisste og koordinerte handlinger bak brannene, selv om dette risikerer å forenkle et fenomen som ikke bare skyldes menneskelig påvirkning. En eller flere organiserte grupper, som foreløpig bare delvis er identifisert, har handlet med kriminelle hensikter og stått bak oppstarten av enkelte branner. Ingen klart definert motivasjon har blitt identifisert så langt når det gjelder ønsket om målrettet ødeleggelse av spesifikk territoriell infrastruktur, bortsett fra skadene forårsaket i enkelte dyrkede områder, habitater og landbruksområder som følge av brannens spredning.
Denne mangelen på et identifiserbart motiv, kombinert med oppførselen til de aktørene vi har bemerket tidligere, peker derfor mot et forsøk på å skape et krisemiljø og utnytte dette politisk og mediemessig. Den geografiske konteksten for en slik manøver er spesielt gunstig, siden vi befinner oss i São Paulo, like ved portene til Brasils største by. Handlingen innebærer visse politiske risikoer, da både lokal- og føderalregjeringen blir medieeksponert for millioner av borgere når det gjelder deres evne til å forhindre og håndtere en alvorlig miljøkrise. Den relative mediestillheten, og dermed fraværet av en tydelig orkestrert kampanje mot en bestemt politisk gruppe, tyder imidlertid på at krisen blir håndtert på en måte som makthaverne har beregnet og kan tåle.
En superstruktur for inngripen i det tropiske Amazonas-økosystemet
Fra dette perspektivet blir vi derfor ledet til å undersøke de dynamikkene, både i forkant og etterkant, som kan påvirkes positivt eller negativt av en slik krise og hvordan den er blitt skapt. To elementer fremstår allerede som identifiserbare, basert på kjennskap til den brasilianske konteksten og lignende situasjoner i Sør-Amerika. På den ene siden har vi den nylige lanseringen av Ecological Transformation Pact[16] i Brasil, et statlig program som tar sikte på å utvikle en flersektoriell agenda for investeringer og territoriell planlegging med fokus på økologiske utfordringer. På den andre siden har vi den regionale samrådningen [17] om brannhåndtering, gjennomført innenfor rammen av Amazon Cooperation Treaty Organization [18]. I 2021 ble et første samarbeidsmemorandum underskrevet, som tok de første skrittene mot en pan-amazonisk innsats for brannhåndtering, med støtte fra den amerikanske etaten USAID [19]. USA og nå Tyskland har deretter styrket sitt engasjement for å posisjonere Amazon Regional Observatory [20] som en sentral aktør i disse initiativene. Prosjektet for en klima-nødsituasjonsplattform, fremmet av den nåværende miljøministeren Marina Silva, i tråd med arbeidet til FN, kan legges til disse tiltakene. Dette prosjektet ble sterkt fremhevet under oversvømmelsene i Rio Grande do Sul fire måneder tidligere.
Les også: Studie: Europeere prioriterer innvandringskontroll over klimaendringer
Hva har disse ulike tiltakene til felles? Hver av dem hevder å presentere nye måter å håndtere rom og ressurser på, med mål om å beskytte det tropiske området økologisk, enten det gjelder brannrisiko, klimakriser eller bevaring av biologisk mangfold. I løpet av de siste to tiårene har det tropiske søramerikanske området sett en økning i slike initiativer, som på den ene siden har et prisverdig mål om å beskytte mot risiko eller fremme det felles gode, men på den andre siden skjuler en strategisk og konfliktfylt agenda. Men det er lett å se at dette konfliktfylte målet blir desto mer skjult og tilslørt av en humanitær fasade når en nødsituasjon eller krise gir legitimitet til de målene det hevder å forfølge. Det er viktig å påpeke at denne dynamikken ikke nødvendigvis er negativ i seg selv. Ethvert fremtidig tiltak krever et mer eller mindre rasjonelt og legitimt fundament for å bli skapt. Ved å sammenligne den nåværende krisen i Brasil med tidligere hendelser (brannene i 2019, oversvømmelsene i Rio Grande do Sul) leder det oss til å tro at krisen kan være en del av en langsiktig strategi for å tilegne seg og kommersialisere ressursene i det tropiske området i Sør-Amerika.
[1]Cresce para 46 o número de cidades de SP em alerta máximo para fogo https://www.poder360.com.br/brasil/cresce-para-46-o-numero-de-cidades-de-sp-em-alerta-maximo-para-fogo/
[2]BDQueimadas https://terrabrasilis.dpi.inpe.br/queimadas/bdqueimadas/#mapa
[3]Fire Information for Ressource Management System (FIRMS): https://firms.modaps.eosdis.nasa.gov
[4]https://www.gov.br/cemaden/pt-br
[5]PF abre investigação para apurar queimadas em São Paulo https://www.correiobraziliense.com.br/brasil/2024/08/6927499-pf-abre-investigacao-para-apurar-queimadas-em-sao-paulo.html
[6]https://x.com/TumultoBR/status/1827120763775693187
https://x.com/TumultoBR/status/1827798362201923846
https://x.com/HGideaoH/status/1826299955025215846
[7]https://x.com/AFaria_Fox/status/1803933118082040153
[8]https://x.com/AFaria_Fox/status/1803882921339597181
[9]Queimadas em São Paulo: o agronegócio se prova novamente insustentável https://mst.org.br/2024/08/24/queimadas-em-sao-paulo-o-agronegocio-se-prova-novamente-insustentavel/
[10]Lula reduz orçamento do Ibama para combate a incêndios apesar de recorde de queimadas https://folhadapolitica.com/lula-reduz-orcamento-do-ibama-para-combate-a-incendios-apesar-de-recorde-de-queimadas/
[11]Grupo Moreno Busca Informações sobre Incêndios Criminosos Recentes e Oferece Recompensa https://www.usinamoreno.com.br/fique-por-dentro/grupo-moreno-busca-informacoes-sobre-incendios-criminosos-recentes-e-oferece-recompensa
[12]https://www.metropoles.com/sao-paulo/policia-diz-que-preso-em-sp-por-incendio-criminoso-revelou-ser-do-pcc
[13]https://fr.wikipedia.org/wiki/Premier_commando_de_la_capitale
[14]https://www.diariodepernambuco.com.br/noticia/politica/2024/08/lula-e-marina-fazem-reuniao-para-discutir-sobre-as-queimadas.html
[15]https://x.com/LulaOficial/status/1827805253514952893
[16]https://www.camara.leg.br/noticias/1090509-executivo-legislativo-e-judiciario-firmam-pacto-pela-transformacao-ecologica
[17]https://otca.org/pt/lima-realiza-o-primeiro-encontro-regional-da-rede-amazonica-de-manejo-integrado-do-fogo-ramif-da-otca/
[18]https://fr.wikipedia.org/wiki/Organisation_du_trait%C3%A9_de_coop%C3%A9ration_amazonienne
[19]https://otca.org/dialogos-sobre-manejo-integrado/
[20]https://otca.org/pt/a-otca-inicia-projeto-para-posicionar-o-observatorio-regional-da-amazonia-como-um-instrumento-fundamental-para-o-desenvolvimento-sustentavel/
