Mens mange øyne er rettet mot Ungarns tette forhold til Kina. Kan Tysklands bilindustri være Europas svake punkt i forholdet til Kina, noe som kaster lys over dypere økonomiske avhengigheter innenfor EU.
I et nylig blikk på Europas økonomiske og geopolitiske landskap fremheves Tysklands bilindustri som Europas sanne akilleshæl i forholdet til Kina, kommer det frem i en artikkel av Dominika Remžová i The Diplomat.
Med Xi Jinpings siste besøk i Ungarn, har EUs økende bekymringer om forbindelsene mellom Ungarns statsminister Viktor Orban og Kina fått nytt brennstoff, men det er Tyskland som står i søkelyset.
Artikkelen belyser hvordan Kinas lange arm i Europa strekker seg langt utover det lille Ungarn. Gjennom den økonomiske plattformen kjent som 17+1, som nå har endret format til 14+1, har Kina oppnådd betydelig politisk påvirkningskraft, selv om mange av de sentral- og østeuropeiske EU-medlemsstatene har reforhandlet sine forhold til Kina de siste årene.
Selv om Orban har utnyttet sitt forhold til Kina til å manøvrere innenfor EU, stiller artikkelen spørsmål ved bruken av «Trojansk hest»-metaforen som en kritisk og ukritisk betegnelse på forholdene mellom Kina og Ungarn, og mer bredt, mellom Kina og Sentral- og Øst-Europa. Den påpeker at Kinas innflytelse ikke var ukjent før 17+1-initiativet, og at Tyskland og Frankrike lenge har vært økonomiske og sikkerhetsmessige partnere med Kina.
Les også: Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør
Når det gjelder økonomiske saker, inkludert kinesiske investeringer i elektriske kjøretøy i Ungarn, understreker artikkelen nødvendigheten av å ikke overse Ungarns rolle i de bredere bilindustri-verdikjedene og de strukturelle begrensningene dette gir landets utenrikspolitiske handlingsrom. Dette er viktig, spesielt når det gjelder å forstå hvorfor Tysklands bilindustri utgjør en så kritisk faktor i EUs forhold til Kina.
Med sine omfattende bånd til Kina gjennom bilindustrien og signifikante investeringer i elektriske kjøretøy, står Tyskland frem som et kritisk knutepunkt i forholdet mellom EU og Kina. Til tross for debatter og bekymringer om subsidier og proteksjonisme, forblir Tysklands posisjon som en nøkkelaktør urokkelig, noe som peker mot behovet for en dypere gjennomgang og potensielt en revisjon av EUs strategi mot Kina.
Videre skisserer artikkelen betydningen av sikkerhetssamarbeidet mellom Kina og Ungarn, som ble annonsert under Xis stopp i Budapest. Dette samarbeidet, inkludert muligheten for kinesisk polititilstedeværelse i Ungarn, har reist alvorlige bekymringer og understreker ytterligere behovet for å vurdere Ungarns rolle som en potensiell «Trojansk hest» i sikkerhetsspørsmål innen EU.
Remžovás beskriver et komplekst bilde av EUs utfordringer med å balansere sine interne økonomiske interesser med en robust og sammenhengende utenrikspolitisk tilnærming til Kina, hvor Tysklands nøkkelrolle og bilindustris dyptgående forbindelser med Kina står sentralt.
Bejings splitt-og-hersk-taktikker i Europa: Tyskland det svake ledd
