Mens USA øker tollen på kinesiske elbiler, reiser eksperter tvil om effektiviteten av slike proteksjonistiske tiltak i en globalisert økonomi.
I et forsøk på å styrke den amerikanske bilindustrien har Biden-administrasjonen kunngjort en markant økning i tollsatser på kinesiske elbiler og komponenter. Den nye politikken øker tollen på kinesiske elbiler fra 25% til 100%, og på litium-ion batterier og komponenter fra 7,5% til 25%. Disse endringene inngår i en bredere strategi for å beskytte og fremme ren energi i USA, inkludert skattefradrag og investeringer gjennom Inflation Reduction Act og Infrastructure Investment and Jobs Act, skriver National Interest.
Selv om disse tiltakene er ment å støtte innenlands produksjon og akselerere utplasseringen av elbiler, reiser de også spørsmål om effektiviteten av slike beskyttende tiltak. Ifølge kilder hevder kritikere at selv med høyere tollsatser, vil amerikanske produkter fortsatt møte tøff konkurranse internasjonalt, spesielt mot kinesiske produsenter som nyter godt av omfattende subsidier.
En sentral utfordring for amerikanske produsenter er avhengigheten av utenlandske komponenter, spesielt fra Kina. Selv med nye tollsatser og skattefradrag, kan de amerikanske elbilene være mindre konkurransedyktige på grunn av høyere kostnader knyttet til produksjonen. Dette gjør det vanskeligere å konkurrere i både nasjonale og internasjonale markeder.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia
Videre har samarbeid med allierte som Sør-Korea blitt avgjørende. Sør-Korea er hjem til noen av de største batteriprodusentene i verden og spiller en viktig rolle i de amerikanske bilprodusentenes forsyningskjeder. Dette har som mål å styrke strategiske forsyningskjeder og redusere avhengighet av geopolitisk ustabile land.
Til tross for tiltakene fremheves det i artikkelen at USA står overfor en betydelig utfordring: Hvordan balansere mellom å beskytte innenlandske interesser og samtidig være konkurransedyktig på den globale arenaen. Tariffer og subsidier kan beskytte mot import, men de løser ikke nødvendigvis problemene knyttet til internasjonal konkurransekraft.
Biden-administrasjonen og dens forgjengere erkjenner viktigheten av samarbeid med allierte i handels-, investerings-, og teknologipolitikk. Dette er like viktig som i forsvars- og sikkerhetssaker, men også betydelig vanskeligere gitt konkurransen på disse områdene.
I et landskap hvor politiske beslutninger har direkte konsekvenser for både innenlandsk industri og globale markedsdynamikker, er det tydelig at USA evne til å konkurrere med Kina krever mer enn bare beskyttelse gjennom tariffer. Samarbeid med andre land og en strategisk tilnærming til handel og teknologi vil være avgjørende for å sikre både økonomisk og teknologisk overlegenhet i fremtiden.
Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi 🔒
