Kina bruker israelske politikere og næringslivstopper til å snu virkeligheten på hodet.
Tirsdag 3. februar arrangerte den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset, et forum med tittelen «Styrking av forholdet mellom Israel og Kina og markering av vårfestivalen». Arrangementet ble holdt av Knesset-medlem Akram Hasson (New Hope-partiet, under utenriksminister Gideon Sa’ar) og Kinas ambassadør, dr. Xiao Junzheng. Initiativet kom fra den kinesiske ambassaden og ble organisert i samarbeid med Hasson.
Under møtet takket Hasson offentlig Kina for å være «blant de få landene som fordømte massakren og det som skjedde 7. oktober». Han hevdet videre at Kina «støttet oss og sto ved vår side». Hasson beskrev også Kina som ett av få land som «ikke tillot» 20 000 kinesiske arbeidere å forlate Israel, og lanserte til slutt forslaget om at Kina burde flytte sin ambassade til Jerusalem.
Disse påstandene er grovt misvisende. De snur dokumenterte fakta om Kinas opptreden under Israels alvorligste krise på flere generasjoner på hodet.
Sto ikke ved Israels side
Kina sto ikke – og står ikke – sammen med Israel etter 7. oktober. Tvert imot har Beijing stilt seg på linje med Israels motstandere og behandlet Hamas med politisk overbærenhet.
Kinas første entydige og offentlige fordømmelse av massakren 7. oktober kom først 10. mai 2025. Det skjedde i et forhåndsinnspilt intervju med ambassadør Xiao i en lite kjent israelsk podkast på engelsk – 581 dager etter angrepet. Det var et isolert og kontrollert tilfelle, 18 måneder etter at Kina gjentatte ganger har fordømt Israel i internasjonale fora, noe landet fortsatt gjør.
I dag hevder kinesiske diplomater overfor israelske folkevalgte at «Kina fordømte 7. oktober tidlig». Dette er et forsøk på å etablere en falsk historiefortelling. Det finnes ingen dokumentasjon som støtter påstanden, fordi den ikke stemmer.
Les også: Kynisk spill: Kinas diplomatiske sjonglering mellom Iran og Israel 🔒
Tvert imot argumenterte Kinas juridiske rådgiver i utenriksdepartementet, Ma Xinmin, i februar 2024 i 30 minutter for Den internasjonale domstolen (ICJ) for at palestinsk vold mot Israels «koloniale undertrykking» ikke er terrorisme, men en «legitim væpnet kamp» og en «uavhendelig rett forankret i folkeretten».
I juli 2024 tok Kinas utenriksdepartement imot en offisiell Hamas-delegasjon til det som ble omtalt som «forsoningssamtaler». Det bidro til å gi terrororganisasjonen økt internasjonal legitimitet. Da Kina samme måned faktisk valgte å fordømme noe, var det Israels drap på Hamas-leder Ismail Haniyeh i Teheran.
Diplomatisk informasjonskrig
I FNs sikkerhetsråd, Menneskerettighetsrådet og Generalforsamlingen har Kina konsekvent fremmet eller støttet resolusjoner rettet mot Israel, ofte med krav om «ubetinget våpenhvile». Denne linjen har oversett Israels grunnleggende sikkerhetsbehov og legitime interesser, samtidig som Kina har brukt prosedyrene til å forme den globale dagsordenen mot den jødiske staten.
Parallelt har det kinesiske partiets statlige medier og statlig støttede påvirkningsnettverk – inkludert den MPS-tilknyttede desinformasjonskampanjen «Spamoflage» – bidratt til å etablere et globalt narrativ der Israel fremstilles som hovedaggressoren. Konflikten er brukt til å drive antiamerikansk budskap, samtidig som des- og feilinformasjon fra Hamas og den Iran-støttede «motstandsaksen» er normalisert og forsterket.
Kinesiske diplomater og akademikere har i tillegg, både åpent, samt at det er referert, benyttet seg av antisemittiske forestillinger og ekstrem delegitimering. Israel er blitt sammenlignet med Nazi-Tyskland og den keiserlige japanske hæren, og konspirasjoner om «jødisk kontroll» er blitt spredt – i noen tilfeller på en måte som implisitt rettferdiggjør terrorangrep mot jødiske mål.
Samtidig har kinesiske universiteter, fagfellevurderte tidsskrifter og store digitale plattformer rutinemessig sensurert eller marginalisert synspunkter som kunne fremstille Israel – eller jøder – i et positivt lys. Resultatet har vært at demonisering og oppvigleri i praksis har møtt langt færre begrensninger.
Forretningsdelegasjoner og turisme stoppet opp, til tross for at direktefly fortsatt gikk. Akademiske samarbeid ble avsluttet, blant annet med nedleggelsen av et kinesisk universitetscampus i Petach Tikvah og at de felles nasjonale forskningsfondene mellom Israel og Kina opphørte.
Les også: Allierte eller motstandere? Israel og Kina i kampen mot terror 🔒
Kina unnlot lenge å nevne de 251 gislene, og tok i liten grad til orde for deres ubetingede løslatelse. Hvis Kina i det hele tatt refererte til dem, ble betegnelsen «internerte» (被扣押人员) ofte brukt. Språkbruken gjenspeilet Hamas’ egen propaganda og etablerte en falsk likestilling mellom israelske sivile – barn og eldre bortført fra sine hjem – og dømte palestinske terrorister i israelske fengsler.
Kinas ambassade avviste også gjentatte anmodninger om å bidra til løslatelsen av Noa Argamani, inkludert appeller fra familien og en direkte henvendelse fra statsminister Benjamin Netanyahu. Ifølge opplysninger viste kinesiske myndigheter til at Argamani bare var «halvt kinesisk» fordi moren er kinesisk, og avsto fra reelle tiltak.
Ambassadens fravær var også fysisk. Det finnes ingen offentlig dokumentasjon på at Kinas ambassadør eller hans forgjenger besøkte de rammede kibbutzene i Sør-Israel. Påfallende nok er heller ikke de fire kinesiske statsborgerne som ble drept av Hamas 7. oktober, blitt nevnt av ambassaden. Utelatelsene bidrar til at fortellingen er fri for israelsk sorg, og gjør det lettere å fremstille palestinerne som de eneste ofrene.
Israels avtroppende ambassadør i Beijing, Irit Ben-Abba, har nylig bekreftet at bølgen av antisemittisk og antiisraelsk innhold på kinesiske plattformer var et bevisst, toppstyrt politisk valg. Overfor journalist Itamar Eichner uttalte hun at Beijings linje «dikterte harde kritiske budskap på alle plattformer», samtidig som «hundrevis av innlegg fra ambassaden og konsulatene ble sensurert». Hun var tydelig: Dersom Beijing hadde ønsket å stoppe det, kunne de ha gjort det. Offentlig debatt i Kina er «overvåket, styrt og dirigert».
Strategisk opportunisme
7. oktober løp Beijing en liten risiko for muligheten til å vinne politisk kapital i den arabiske verden, i det globale sør og blant «progressive krefter» i Vesten. Metoden er velkjent: Identifiser samfunn under press, forsterk de interne motsetningene, og bygg koalisjoner rundt felles fiendtlighet mot det «USA-ledede Vesten».
Innenfor denne «forente front»-logikken fremstiller Beijing seg som talerør for antiimperialister, ytre venstre og – i randsonene – også for antisemittiske miljøer på ytre høyre. I dette bildet var Israel ment å isoleres og presses til en ubetinget våpenhvile, mens gislene skulle bli etterlatt i Gaza.
Endret dynamikk: Israel navigerer i et turbulent forhold til Kina 🔒
