President Ilham Alijev sier ballen nå ligger hos Armenia, og at det ikke blir noen avtale før grunnloven endres.
Aserbajdsjan krevde onsdag at Armenia må innfri landets «legitime krav» før en fredsavtale mellom de to nabolandene kan undertegnes. Ifølge president Ilham Alijev har Baku lenge vært tydelig på hva som må til.
– Våre krav er godt kjent for Armenia, de er ikke nye. Vi har gjentatt dem mange ganger, men har ennå ikke fått noe seriøst svar, sa Alijev på en pressekonferanse sammen med Tysklands president Frank-Walter Steinmeier, ifølge France24.
Fredsteksten ble klar i mars, da kunngjorde Armenia og Aserbajdsjan at de var enige om teksten i en mulig fredsavtale, etter flere tiår med konflikt. En slik avtale vil være et stort gjennombrudd i en region preget av stormaktsrivalisering mellom Russland, EU, USA og Tyrkia.
Les også: NUPI-frokostmøte om Sør-Kaukasus: Armenia og Georgias skjebne 🔒
Landene har tidligere utkjempet to kriger om den armensk-befolkede Nagorno-Karabakh-regionen, først på 1990-tallet og igjen i 2020. I september 2023 gjenerobret Aserbajdsjan hele området i en lynrask militæroperasjon.
Krever endringer i grunnloven
Alijev gjentok onsdag kravet om at Armenia må fjerne et punkt i sin uavhengighetserklæring som gjør krav på Nagorno-Karabakh.
– Når disse to betingelsene er oppfylt, finnes det ingen hindringer for å signere fredsavtalen, sa Alijev.
Han krevde også at OSSEs Minsk-gruppe, som ble opprettet i 1991 for å mekle i konflikten, formelt oppløses. Gruppen har vært inaktiv i lang tid.
– Ballen ligger nå hos Armenia. Hvis de virkelig ønsker en fredsavtale, må de godta disse to legitime kravene fra Aserbajdsjan, sa presidenten.
Armenia varsler folkeavstemning
Armenia har på sin side sagt at landet er klart til å signere avtalen umiddelbart. Statsminister Nikol Pasjinjan har også anerkjent Aserbajdsjans suverenitet over Nagorno-Karabakh – et viktig skritt ifølge mange observatører.
Samtidig har Pasjinjan annonsert at en endring av grunnloven vil bli lagt ut til folkeavstemning i 2027. Armenia returnerte også i fjor fire grensebyer til Aserbajdsjan, som hadde vært under armensk kontroll siden 1990-tallet.
