Andy Burnham lovet økt offentlig eierskap og omfattende økonomiske endringer, men nevnte ikke innvandring i sin første tale utenfor Downing Street.
Mandag ble xAndy Burnham Storbritannias nye statsminister. Han lovet å føre makten tilbake til vanlige mennesker, samtidig som han presenterte planer om mer stat, økt offentlig eierskap og sterkere styring av økonomien, skriver The European Conservative.
Burnham tiltrådte formelt etter at kong Charles III ba ham danne regjering. Han erstatter Keir Starmer etter å ha vunnet ledervalget i det regjerende Labour-partiet. Det innebærer at britiske velgere ikke får si sin mening direkte om den nye statsministeren før ved neste parlamentsvalg.
Syvende statsminister på 10 år
Han er Storbritannias syvende statsminister siden landet stemte for å forlate EU i 2016 – en periode med politisk ustabilitet som har ført til seks lederskifter på ti år.
I en tale utenfor 10 Downing Street erkjente Burnham at velgerne var «lei av politikken», og innrømmet at Labour «ikke har vært gode nok».
– Vi skal gjøre dette øyeblikket til et vendepunkt for Storbritannia og gjennomføre de største endringene på 40 år, sa han og lovet både «en ny politisk modell og en ny økonomisk modell».
Den nye statsministeren la mye av skylden for Storbritannias problemer på beslutninger som ble tatt på 1980-tallet, da Margaret Thatchers konservative regjering privatiserte statlige virksomheter og svekket fagforeningenes makt. Burnham hevdet at den politiske makten var blitt for sterkt konsentrert i London, samtidig som avindustrialiseringen hadde ført store deler av landet inn i økonomisk tilbakegang.
Større myndighet til regionene
Han lovet å overføre mer myndighet fra regjeringen til lokale områder og legge basistjenester under «sterkere offentlig kontroll». En tiårig «plan for Storbritannia», som blant annet skal inneholde tiltak for å støtte innenlandsk industri gjennom offentlige innkjøp, skal legges frem senere i år.
Burnham kunngjorde også at hans første instruks som statsminister ville være å få slutt på at mennesker må sove på gaten. Andre tiltak for å dempe levekostnadskrisen skal presenteres tirsdag, sammen med en redegjørelse for hvordan de skal finansieres.
Les også: Velkommen til Evros og Akritenes land: Innvandring, smugling og geopolitisk spenning
Innvandring og grensekontroll var ikke et tema i den første talen
Påfallende fraværende i hans første tale var enhver form for omtale av innvandring og grensekontroll, til tross for at meningsmålingene viser at innvandring er blant de sakene britiske velgere er mest bekymret for. Burnham ga ingen indikasjoner på at han vil redusere den lovlige innvandringen, stanse ulovlige kryssinger av Den engelske kanal eller gjøre det enklere å utvise utenlandske kriminelle.
Løftet om økt regional kontroll er en selvmotsigelse
Som den politiske kommentatoren Matt Goodwin har påpekt, inneholder det sentrale løftet for Burnhams statsministerperiode allerede en stor selvmotsigelse. Selv om han sier at han vil føre makten tilbake til det britiske folket, står regjeringen hans fortsatt fast ved institusjoner og politiske ordninger som plasserer viktige beslutninger utenfor velgernes direkte kontroll.
Labour har ikke vist vilje til å trekke Storbritannia ut av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, hvis bestemmelser gjentatte ganger er blitt brukt til å hindre utvisning av ulovlige migranter og utenlandske kriminelle. Burnham tiltrer også samtidig som Labour søker en tettere tilpasning til EU, til tross for at 17,4 millioner mennesker stemte for Brexit i 2016.
Hans foreslåtte utvidelse av offentlig eierskap og statlig inngripen vil samtidig gi mer makt til statlige organer, tilsynsmyndigheter og embetsverk. Å overføre myndighet fra London til regionale forvaltninger gir ikke nødvendigvis vanlige borgere større kontroll, slik erfaringene fra de selvstyrte regjeringene i Skottland og Wales viser.
Burnham må også forene sitt kostbare innenrikspolitiske program med økende krav om høyere forsvarsutgifter. Warren Stephens, USAs ambassadør til Storbritannia, advarte den nye regjeringen mot å utsette investeringer i AUKUS, et partnerskap mellom Storbritannia, USA og Australia om atomdrevne ubåter.
President Donald Trump har på sin side oppfordret Storbritannia til å utvikle landets olje- og gassressurser i Nordsjøen. Han har argumentert for at billigere innenlandsk energi kan bidra til å løse landets økonomiske problemer. Labour har i stedet ført en netto null-politikk som begrenser ny olje- og gassboring.
Burnham har lovet å opprettholde Storbritannias forpliktelser overfor NATO, landets kjernefysiske avskrekkingsevne og alliansen med USA. Han har også antydet at forsvarsutgiftene bør brukes til å støtte britiske produsenter.
Nasjonal fornyelse og folkelig kontroll
Den nye statsministeren flytter inn i Downing Street med løfter om nasjonal fornyelse og folkelig kontroll, men som leder for en Labour-regjering som samtidig er forpliktet til høyere offentlige utgifter, en voksende stat, fortsatt underordning under utenlandske domstoler og tettere forbindelser med Brussel.
Hvorvidt Burnham fører makten tilbake til de britiske velgerne – eller bare omfordeler den mellom en ny samling embetsmenn og offentlige organer – kan komme til å definere hans statsministerperiode.
