Den syriske konflikten, som har pågått siden 2011, har nettopp nådd en ny fase med opprørsstyrkenes erobring av Aleppo.
Denne hendelsen markerer et betydelig vendepunkt i den lokale maktbalansen og avslører omfanget av de politiske og militære endringene i landet. Byen, som var et symbol på motstand mot Bashar al-Assads regime fra 2012 til 2016, har nå blitt tatt av en koalisjon ledet av gruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS). På bare fire dager falt Aleppo, Syrias nest største by, for en offensiv av sjelden intensitet. Ifølge geografen og Syria-eksperten Fabrice Balanche er dette militære sammenbruddet til regimet ikke bare en konsekvens av de strukturelle svakhetene i den syriske hæren, men også et resultat av dypere geopolitiske og strategiske endringer.
Det syriske regimets militære sammenbrudd
Erobringen av Aleppo har avslørt store svakheter i det syriske regimets militære apparat. Byen, som i 2016 var et symbol på gjenerobringen ledet av regimet og dets allierte, har denne gangen raskt falt for opprørernes offensiv. Dette nederlaget kan forklares med flere faktorer. For det første har det gradvise tilbaketrekket av iranske styrker etterlatt store hull i forsvarslinjene. Konfrontert med intensiteten av israelske angrep på deres posisjoner i Syria og deres militære engasjement i Libanon og Irak, har de iranske troppene ikke kunnet opprettholde sin aktive tilstedeværelse. For det andre har Russland, til tross for sin nøkkelrolle i Syria, ikke klart å kompensere for disse tilbaketrekningene. De russiske luftangrepene, selv om de var omfattende, har ikke vært nok til å stoppe en så godt koordinert offensiv som den HTS ledet. Til slutt har trettheten blant de syriske soldatene, som er dårlig betalt og umotiverte, spilt en avgjørende rolle i forsvarets sammenbrudd.
Hayat Tahrir al-Sham: en radikal jihadistgruppe?
I sentrum av denne gjenerobringen finner vi Hayat Tahrir al-Sham (HTS), en gruppe som vekker både frykt og fascinasjon. Etter splittelsen med Al-Qaida i 2016 har HTS gradvis forsøkt å etablere seg som en uunnværlig politisk og militær makt i Syria. Lenge ansett som en radikal jihadistgruppe, har HTS de siste årene gjort en strategisk vending ved å forsøke å normalisere seg. Under ledelse av Abu Mohammed al-Jolani har gruppen fjernet seg fra salafistisk ideologi for å innføre en styring basert på syrisk folkelig islam, spesielt sufisme. Denne utviklingen er en del av en strategi som tar sikte på å tiltrekke seg lokalbefolkningen og oppnå internasjonal anerkjennelse. Likevel advarer Fabrice Balanche om at denne transformasjonen er mer en taktisk manøver enn en genuin ideologisk endring. HTS forblir dypt autoritær, og deres totalitære ambisjoner er fortsatt intakte, noe som vises i deres brutalitet mot motstanderne.
En internasjonal stedfortrederkrig
Aleppos fall illustrerer den geopolitiske kompleksiteten i den syriske konflikten, der interessene til regionale og internasjonale makter krysses. Tyrkia spiller en sentral rolle i denne omformingen. Ved å indirekte støtte HTS og andre opprørsgrupper, forfølger Ankara et dobbelt mål: å motvirke de kurdiske styrkene og etablere en buffersone i Nord-Syria, tømt for sin kurdiske befolkning. Denne strategien, selv om den er effektiv på kort sikt, kan få langsiktige konsekvenser som er vanskelige å forutse.
Les også: Jihadistoffensiv i Aleppo. Analyse av det syriske vendepunktet
USA og Israel ser på regimets svekkelse som en mulighet til å redusere iransk innflytelse i regionen. Selv om de ikke direkte støtter HTS, har deres angrep mot pro-iranske posisjoner indirekte bidratt til å desorganisere regimets styrker. For Israel svekker Aleppos fall den strategiske aksen som forbinder Teheran med Hizbollah, og begrenser dermed Hizbollahs evne til å gjenoppbygge sitt militære arsenal.
Når det gjelder Russland og Iran, er spenningene tydelige. Moskva, Bashar al-Assads viktigste allierte, sliter med å opprettholde sin dominans på bakken. Iran, på sin side, er tvunget til å mobilisere irakiske sjiamilitser for å kompensere for egne svakheter, et klart tegn på at deres innflytelse i Syria er i ferd med å svekkes.
En uunngåelig fragmentering
I følge Fabrice Balanche ser det ut til at Syria er på vei inn i en prosess med varig oppsplitting. Aleppos fall kan akselerere denne dynamikken ved å forsterke de etniske og territorielle splittelsene. Alawittene, som er støtten til Assads regime, trekker seg tilbake til sitt kystbastion, mens kurderne forsøker å bevare sin autonomi i nordøst. I de sunnimuslimske områdene styrker HTS og deres allierte sitt grep, og konsoliderer en autoritær styring som kan spre seg til andre områder.
Den syriske befolkningen fortsetter å lide under konsekvensene av en endeløs konflikt. Den humanitære situasjonen i Aleppo, allerede katastrofal, forverres dag for dag. Byen, som en gang var landets økonomiske sentrum, ligger i ruiner. For Balanche fremstår gjenforeningen av Syria nå som en illusjon. Krigen, drevet av motstridende geopolitiske interesser, ser ut til å være dømt til å fortsette på ubestemt tid.
Les også: Kurdistan: Mellom håp og fornyelse 🔒
Aleppos fall representerer et vendepunkt i den syriske krigen, men markerer ikke slutten på konflikten. For Fabrice Balanche ser landets fremtid mørk ut, preget av kaos, splittelse og umuligheten av å forene de ulike samfunnene igjen. Syria, en gang et knutepunkt for sivilisasjoner, ser i dag ut til å være dømt til å bli en permanent slagmark, hvor håpet om fred svinner litt mer for hver dag som går.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
NGO-en i spissen for fremme interessene til det nye Tyrkia 🔒
